Måned: juni 2018

Putret rolig oppover og ankret en periode for å bade og sole oss før vi gikk inn til Puerto de Benalmádena. Her ser det ut som en arabisk/spansk versjon av noe som Donald Trump eller Walt Disney kunne laget og vi fleipet en del med det.  Men så ble vi fortalt at havnen for noen år siden ble kåret til en av verdens vakreste så da måtte vi bare erkjenne at smaken er som baken. Uansett hva man mener om arkitekturen er dette en veldig god marina, og det er definitivt noe utenom det vanlige.  Vi hadde booket på forhånd siden dette er den nærmeste marinaen til Malaga flyplass. Etter to strålende uker reiser Randi og Martin hjemover.  Det å ha god tid og kunne seile med skikkelig nære og gode venner er fantastisk koselig og turen har gått helt strålende.  Ikke minst å ha en romslig praktisk båt som føles trygg og robust gir ro til å fokusere på gleden ved å være underveis og ikke minst være på sjøen.

I morgen kommer Monica, min kjæreste, kone, matros og mye annet i en og samme person.  I fjor syntes hun det ble lange etapper og dessuten var badevannet kaldt.  I år har jeg lovet og rette på dette, og uten noe spesielt vi skal rekke og med 24 grader i sjøen, ligger det an til at hun får oppfylt sine ønsker.

 

Etter en natt med i overkant vugging utenfor Estepona putret vi stille oppover.  Motstod fristelsen til å menge oss med fiffen i Puerto Banús og siktet mot Puerto Cabo Pino som så koselig ut. Men da vi ringte dem sa de at de var i ferd med å mudre og hadde ikke dypgående til seilbåter.  Jeg tenkte på løftekjølen og spurte hvor mye dypgående de hadde, men da de sa 40 cm måtte selv en Ovni gi tapt….. Da siktet vi oss inn på Marbella for deler av mannskapet hadde en viss kløing i kredittkortet. 🙂 Det var umulig å få plass i Marbella Yacht Club og vi fikk ikke noe svar fra Marina de Bajadilla, men vi tenkte at da har vi i vertfall ikke fått avslag og gikk inn.  Da viste det seg at de hadde masse plass så her ligger vi nå i en stille og fin havn passe langt fra storbyens bråk, men innenfor shoppingavstand og med en nydelig sandstrand som nærmeste nabo.

Etter å ha toppet opp med billig diesel i Gibraltar rundet vi klippen og seilte i deilig medvind på bare forseil NØ til Estepona.  Så flere delfiner, men også noen haier så da vi ankret utenfor stranden var det noen som tittet litt ekstra ned i vannet før de stupte uti. Her ligger vi og ruller rolig helt åpent med 3-4 Msek vind som skal dreie til fralandsvind om natten.  Luftig og deilig i solskinnet.  Vi pumpet opp jolla før vi seilte fra Gibraltar, men har ingen planer om å dra inn til land, så hvordan Estepona ser ut har vi ikke noe behov for å oppleve.

Værmeldingen lovet samme vær som i går så vi bestemte oss for å gå  fra Barbate så snart det lysnet. Seiling i mørket ville vært høyrisiko i dette området med mye fiskeutstyr i sjøen og flere tunfisknett som ikke ligger presist der de står på kartet. Vi fikk en rolig motortur rundt neset og inn til Gibraltar.  36 NM på 5,5 timer er veldig bra i dette området.

Vi hadde dagen før booket to dager i Queensway Quay Marina som er den sydligste av de tre på britisk side.  Glemte å skifte ut det spanske gjesteflagget før vi gikk inn og det ble bemerket av en nabobåt i havnen, men han mildnet straks da vi dro opp korrekt flagg fra samlingen vår så han forstod at vi var forberedt. Her ligger vi midt i en resort med mange gode restauranter og det er både praktisk og deilig, men som havneguiden sier ikke nødvendigvis sjarmerende. 

I dag var vi turister og tok en trimmetur ved å gå opp fjellet og så på de mange historiske stedene og den flotte utsikten.  Seiltur gir tynne ben og dårlig pust så dette trengte vi.  Det er morsomt å være turist på et sted med så mye historie som Gibraltar.

Gikk for motor først i null vind og så med 12 msek rett i mot til Barbate som er midtveis mellom Cádiz og Gibraltar.  På veien seilte vi over området Trafalgar hvor et av tidenes største sjøslag fant sted.  Her knuste England med Admiral Nelson den franske marine i 1805 uten å miste ett eneste skip, men Nelson ble som kjent drept.  Vinne et enormt sjøslag og sette livet til gjør deg til helgen umiddelbart og det ble han. Etter dette var det «England ruled the waves» noen mente de også «waved the rules» i 100 år før tyskerne begynte å rasle med kanonene.

Slaget er veldig godt dokumentert så det var spennende lesning på veien.

Barbate havn var som det ble advart mot ikke akkurat pittoresk, men etter å ha stampet i motvind er det utrolig hvor deilig det er å komme inn til en stille havn med grønt vann.  Så for det ikke hjelpe at den er litt kjedelig.

Fikk ganske god vind på store deler av seilasen til Cádiz og la oss i gjestehavnen hvor det var god plass.  Cádiz er en veldig gammel og koselig by som har så trange gater at den er omtrent bilfri. Vi tok en ekstra dag her og var litt turister.

 

Siden vi ikke hadde lyst på sumpene ved Faro bestemte vi oss for Tavira.  Været var nydelig og vi la oss i første mulige ankringsplass etter innløpet.  Her var det ca 2 meter dypt, 1 knop strøm og en masse bøyer så vi la ut anker både for og akter.  Fikk en nydelig kveld med mye bading, men siden vi ikke har jolle hang vi ut et sikringstau i tilfelle noen ble fristet til å svømme litt for langt.

Dagen etter blåste det en del pålandsvind og seile ut kanalen var derfor en humpete opplevelse for det var kun 4 meter dypgående der og høy sjø som brøt innover.  Da er det greit med båt som stikker 1,05…..

Seilte så videre ca. 35 NM til Punta Umbria. Igjen en grunn havn med mye strøm.  Vi havnet i den andre marinaen og her ligger vi nå omtrent alene.  Se bildet over. Så enten har vi oppdaget en perle som ingen vet om eller så er det en bedre havn i nærheten som alle andre vet om.  Uansett vi ligger fint og stille så nå skal vi bade før vi tar en titt på byen.  Fremdeles nydelig vær som bare blir varmere og varmere.

I Lagos ble skipperen kommandert til å sitte på nærmeste pub mens mannskapet vasket båten.  En strålende arbeidsfordeling.

På kvelden havnet vi på en elendig pizzarestaurant fordi den hadde en stor TV skjerm. Men det var stor stemning for Portugal spille uavgjort mot Spania.  En flott opplevelse.

Dagen etter seilte vi i en stille bris langsomt til Portimao og la oss på anker på innsiden av moloen.  Her hadde nok badetemperaturen steget til 17 grader og været var nydelig.  På stranden var det en restaurant som mannskapet ble enige om sikkert var veldig morsom så de satt i gang meg å ta opp jolla.  Den var aldri blitt brukt av meg så det viste seg at pumpen ikke passet.  En stor nedtur for de i ekspedisjonsmodus.  Etter at alle alternative transportmetoder var vurdert og oppgitt ble vi sittende ombord å drukne våre sorger i Gin og Tonic mens vi fantaserte om alt vi kunne gjøre på land.  Livet er ikke alltid enkelt. 🙂

Nå skal vi ut på siste strekk med denne strålende gjengen til Vilamoura som er nærmeste fornuftige havn til Faro..

Seilte fra Cascais med kurs mot en utehavn innenfor Sesimbra med navn Serra de Arrabida.  Den skal visstnok være Portugals peneste utehavn.  Det ble en frisk seilas med mye «oddevind» 35 knop til tider før vi nærmet oss havnen.  Det var advart mot at det kunne være en del fallvinder og det stemte.  Så dette var havnen som hverken kunne brukes i nordavind eller sønnavind (for der var den åpen), men det var mulig den var pen i stille vær.

Vi snudde i stedet og seilte videre ned til Sines.  Snek oss inn i bukten midt i byen utpå natten og slapp anker nydelig i ly av alt.  Sov som steiner spiste frokost og tok et lynraskt morgenbad i 15 grader før vi seilte ut igjen uten å ha vært på land.  Sines er den eneste havnen på denne delen av kysten så den er populær med mye skipstrafikk.

Vi seilte så ned og rundt sydvestspissen av Portugal og inn i Algarve kysten.  Hadde planlagt å legge oss i en bukt på innsiden av neset, men igjen viste det seg at ly for nordavind ikke betydde at det var stille.  Tvert i mot blåste det mer for vinden fikk så fin fart over land.  Vi snudde derfor å seilte videre til Lagos.  Dette er et område med masse fiskebruk i sjøen og flere flytende oppdrettsanlegg så det var bra vi akkurat fikk gjort unna strekket før det ble helt mørkt.  Gikk opp kanalen til Lagos og la oss utenfor resepsjonen på en diger norsk Halberg Rassy.  Endelig har vi kommet til varmen. Vinden over land var skikkelig varm så nå ser det ut til at vi endelig kan pakke bort luene, men badevannet er fremdeles 15 grader.

Så nå er vi kommet inn i Lagos havn og blir her til i morgen.