Måned: juli 2018

Familien hadde aldri vært på Gibraltar og det er en av de mer spesielle stedene å besøke her nede. Vi seilte derfor tilbake dit via en stopp i Marbella. La oss samme sted i Quensway Quay Marina og gikk opp klippen, over Skywalken og ned igjen.  Dette er en fin fottur for seilerben som definitivt har glede av å bli gått på, og pilsen smaker vidunderlig etter 4 timers gange.

Dagen etter hadde vi en slapp medvindsseilas med bading til Estepona hvor vi fikk med oss måneformørkelsen.

Vi slapper av slik at de med tilmålt ferietid får ladet opp skikkelig.

Det var ikke stemning ombord for å forsøke seg på å ligge i buktene om natten.  Med tilmålt ferietid ble god nattesøvn viktigere.  Vi seilte derfor tilbake til Marina del Este og hadde to gode dager der.  Vi fant at den restauranten som lå nede på stranden, og som egentlig så litt sliten ut, definitivt hadde den beste maten.

Så nærmet det seg avreise for Mette og Erling, og da ble det Benalmadena igjen.  Dette Spansk/Arabiske svar på Orlando.  Litt «plastic fantastic», men det er en god og velutstyrt havn. Ikke minst er den veldig nærme Malaga flyplass.

Det er bare to dager til Anniken og Morten kommer til Malaga.  Vi fant ikke på noe fornuftig sted å reise til så vi blir liggende her og vaske tøy.  Deilig med egen vaskemaskin.  I tillegg er det alltids små vedlikeholdsprosjekter på en båt som Fryd.

Det har blitt lite seiling vestover. Myten om at seiling i Middelhavet krever en god motor og en god stormfokk stemmer bra. Så langt har det heldigvis ikke vært bruk for stormfokken.  Noen seiler i disse lette vindene og ære være dem, men vi har ikke tålmodighet til slikt som feks 45 NM i 3 knop. Mannskapet her vil til land, spise en god middag og sove godt. Da er det bare å putre på med enkelte badestopp underveis.

Helt supert med medvind og medstrøm hver eneste dag helt til vi begynner å tenke på at vi skal tilbake samme vei.  Monica og resten av mannskapet var ikke så lysten på å banke seg tilbake dagen lang mot vind og strøm så vi snudde.  Kysten i dette området mangler fullstendig fine utehavner, men det er mange steder å ligge på dagtid så vi ankret utenfor en strand ved Puerto de Aguadulce og brukte dagen på å bade og spise lunsj før vi stakk inn der om kvelden. Gjorde ingen ting at dagsetappen var 4 NM.

Selve havnen var fin og de hadde i vertfall en god restaurant.  Dagen etter stakk vi tilbake til Almerimar.  Der er det en skikkelig engelsk pub som passet fint til semifinalen i fotball. Her ligger vi nå og har ingen hast med å seile videre for det blåser vestlig kuling. I dag er det som kjent finale i fotball VM og i morgen er det en stor feiring i dette området hvor de feirer «The Virgin del Carmen».  Det skal blåse like mye i morgen så her blir vi litt til.

Seilte til Almeria fordi byen er et skikkelig knutepunkt for regionen med 170′ innbyggere.  Mette og Erling er på vei ned til Alicante og vi er som kjent ikke i nærheten engang……. så det minste vi kan gjøre er å legge oss et sted det går an å komme til fra flyplassen.  Ca. 30 landeveis mil i buss er neppe noen stor opplevelse, men gode venner er tålmodige.  Så for vi heller pleie dem godt når de kommer.

Vi maste oss til en plass i Club de Mar som satt ganske langt inne.  De nektet å akseptere booking og fortalte de hadde en plass ledig, men det var tydeligvis ingen andre som tok sjansen, så den var fremdeles ledig da vi ringte dem to timer før ankomst. Da vi først var akseptert var alle vennlige og marinaen er fin.  Her ligger vi i gangavstand til det meste, også busstasjonen.

Siden vi er i en større by benyttet jeg anledningen til en taxirunde for å få tak i noen hydrauliske koblinger til kjølen, og på fjerde stedet var det blink. Fryd er satt opp med en hydraulisk løfter til kjølen som både kan opereres manuelt og elektrisk. Nå kan jeg koble ut den elektriske hydraulikkpumpen og dermed finne ut hvor den lille lekkasjen er som gjør at kjølen mister trykket når den er helt nede og dermed ikke er helt stille i sidesjø. Ikke noe stort problem, men en lyd jeg ikke har lyst til å høre på over Atlanterhavet når vi skal over dit. Hvis det blir som jeg tror så er problemet borte ved manuell pumping og da vet vi hvor feilen er.  Neste blir å ta med seg den elektriske pumpen fra Kanariøyene og fly via La Rochelle på veien til Norge. I La Rochelle ligger selskapet som har levert systemet og de overhaler om kvelden, mens jeg tar en bedre middag på et hotell i nærheten.  Det er i vertfall planen……

I kveld rekker vi akkurat å se semifinalen før mannskapet kommer.

 

 

Hadde egentlig tenkt å bli en dag til i Marina del Este, men værmelding med motvind gjorde at vi stakk ut før tiden.  På vei til Almerimar seilte vi forbi det som visstnok er Europas største område for grønnsakdyrking.  Med snødekte Sierra Nevada i bakgrunnen var det ganske flott.

Almerimar er en diger og grei havn som av en eller annen grunn  koster halvparten av Marina del Este. Dagen etter kom østavinden, ikke så sterk, men motvind er vi jo ikke vant til så her blir vi litt.  Ingen hast med å komme lenger inn.  Mere mas og flere båter jo lenger øst vi kommer.

Vi seilte ut fra Benalmádena og fikk en fin medvind videre innover.  De 40 NM til Marina del Este virket litt drøyt for min slitne kone så jeg tenkte vi kunne legge oss på anker i bukten Puerto Caleta de Vélez.  Det var dessverre ikke noen god avgjørelse.  Masse rulling og ingen plass i havnen ga oss en dårlig natt.

Dagen etter ble heldigvis bedre med en nydelig plass i Marina del Este. Her blir vi litt, slapper av og bader.  I denne perioden er det egentlig ikke noe sted vi skal.  Bare ta livet med ro og være turister.  Noen venner kommer den 10. til Alicante, men vi trenger jo ikke ligge utenfor flyplassen av den grunn. Det finnes også veier og skinner for den slags transport. Alt må ikke foregå på vannet.