Måned: august 2018

Når jeg skriver dette har vi reist hjem fra Las Palmas og jeg har avsluttet første periode av seilturen.

I begynnelsen av 2017 gikk det opp for meg at mitt liv var forgjengelig.  Det var i seg selv ikke noe sjokk for det vet vi jo alle, men for meg kom endringen da jeg måtte innse at jeg om en stund måtte regne med å slutte med aktiviteter jeg setter pris på og at de som er mest krevende fysiske og kanskje psykiske vil være de første jeg må oppgi.  Hvor lang tid jeg hadde før dette skjedde var umulig å si, men på bakgrunn av min helse ble denne erkjennelsen så sterk at jeg bestemte meg for å legge om livet mitt.

På dette tidspunkt var det ikke klart for meg akkurat hva jeg ville gjøre. Det som var klart for meg var at jeg måtte gjøre de aktivitetene som jeg ville angre på at jeg ikke hadde gjort den dagen det var for sent.

Det er mye jeg synes er moro, men seiling har alltid stått sentralt så det var et naturlig sted å begynne.

I løpet av de 40 årene jeg har seilt har jeg forstått at seileres forhold til det å seile er veldig forskjellig. Noen elsker konkurransen (regatta), noen vil oppdage verden, andre seile i barske områder osv. På samme måte er folks forhold til hvilke sanser de er mest fokusert på forskjellige.  Noen er opptatt av musikk (hørsel) andre mat (smak) noen syn (kunst o.l.).  For meg handler det veldig mye om å føle at jeg er til stede i noe – gjerne i naturen.  Når det gjelder seiling er det viktigste for meg selve opplevelsen av å være i båt. I løpet av disse 40 årene har jeg aldri kunne tilbringe mer tid sammenhengene i båt enn noen tilmålte ferieuker.

Jeg ville derfor oppleve å ha masse tid i båt! Siden jeg foretrekker å seile barbent måtte jeg sydover. Det ble mitt første prosjekt.

Det at jeg bestemte meg for å si opp jobben og gjøre ting jeg hadde lyst til, betydde ikke at min kjære kone, kjæreste og matros var klar for det samme.  Hun ville fortsette sitt vanlige liv så da trengte jeg mannskap. Jeg kunne selvfølgelig seile alene, men det er for kjedelig og dessuten risikofylt. For meg var derfor dette både et problem og en anledning.  Etter mange år hvor nesten all tid har gått til jobb og familie har det vært lite tid til venner.  Dette var en anledning til å ha god tid med personer jeg setter pris på. For at det skulle fungere måtte jeg ha noe å tilby som var attraktivt for dem også, slik at vi fikk det fint sammen. Å få med et koselig mannskap var for meg den største usikkerheten i hele prosjektet.

Så det å seile til Karibien har ikke vært drømmen om å seile over havet eller komme til Karibien, men ønsket om å være lenge i båt, fortrinnsvis barbent, og oppleve det sammen med venner og kjente.

Fryd er for meg noe mer enn båtene vi har eid før. Det er en avansert opplevelsesmaskin, et verktøy som kan gi oss gode opplevelser og føre oss trygt frem dit vi måtte ønske, uansett hvor.  Det har vært et godt valg.  Båten er trygg, solid, velseilende og ekstremt velutstyrt.

I løpet av disse tre månedene har jeg til sammen hatt 10 personer om bord.  Alt fra nære venner og familie til mer perifere bekjente, men vi blir godt kjent i båt.  Vi har sammen seilt neste 3000 NM uten noen store uhell.  Jeg har forsøkt å tilpasse ambisjonene til mannskapet så første runde seilte vi neste 1000 NM på 2 uker, så var det «badeferie» i drøyt 6 uker hvor vi seilte under 1000 NM, før vi igjen gjorde bortimot 1000 NM på under 2 uker. Min ambisjon har vært å kose meg i båt med folk jeg setter pris på, og jeg opplever at jeg har lykkes med dette.

Mannskapet til kryssing av Atlanteren er klart. Det er også flere som ønsker å komme over til Karibien og seile der etter at vi er fremme. Hva som skjer etter sesongen i Karibien er mer uklart, men det bekymrer meg ikke for jeg vet ikke selv hva jeg har lyst til.  Monica vil gjerne ha båten tilbake til Skandinavia så det kan være vi tar den dit enten med seil eller med skip.  Vi har god tid til å vurdere dette.

Nå er det hjem til landjorden. Jeg er jo så heldig at jeg har mye moro i Norge også og høsten er deilig med jakt og andre høstprosjekter. Rundt 10. november er det tilbake til Las Palmas å forberede ARC som starter den 25.

Takk for følget så langt.

Så la vi ut på siste leggen i denne omgang.  Ca. 290 NM med vinden skrå akter.  Vi gjorde en provisorisk reparasjon på storseilet for vi var redde for at det ble for liten kraft uten dette, men vi startet på bare genoa i ca 10 mSek NØ.  Under slike forhold går det opp mot 7 knop på bare forseil.

Vinden dabbet litt av ut på dagen så da dro vi opp storseilet, men tok det ned om natten for vi var redde for at det skulle ble mer ødelagt.  Vi holdt uansett god fart. Det ble dårlig vind og mye plask helt på slutten, men vi gjorde allikevel turen på godt under 2 døgn.

Fikk en fin plass, men har problemer med moringen så i skrivende stund henger vi på naboen, men det ordner seg sikkert etter siestaen.  🙂

Kjørte innom å toppet opp med diesel siden vi regner med kø der når vi kommer tilbake i november.  Fikk også bestilt løft på land i november for bytting av anoder og sjekk.  Generelt er dette en av de best utstyrte havnene jeg noen gang har sett så her kan vi nok få ordnet det meste på ønskelisten vår.

Dette gikk fortere enn jeg hadde trodd så vi har god tid til å ordne det meste før vi stikker nordover.  Men vi har blitt advart at det kan lønne seg for her blir det fort utsettelser så det er greit å ha litt ekstra tid.

Det var slutten på det som var første periode i min plan.  Neste periode kommer i november, men det kan være det blir litt oppdateringer og ikke minst noen ettertanker i mellomtiden.

Vi flyttet oss til denne  marinaen fra bukten vi først lå i og var turister et par dager.  Funchal var en pen by som lignet på mange andre byer i regionen, men det spesielle med Madeira forstod vi ikke før vi tok en fottur.  Da vi først lå i bukten nedenfor den østlige odden og så alle menneskene som gikk langt der oppe lo vi litt av det.  Men da vi selv tok på oss joggeskoene og tok turen ut til Pta de Barlevento så forstod vi at dette var spesielt og spektakulært.  Ikke bare ga det god trim for slappe seilere, men det var en flott opplevelse.

Marinaen vi lå i var også spesiell med noen stenformasjoner man neppe finner mange steder.

Det ble ca 600 NM på knappe 4 døgn.  Med tanke på at vi i begynnelsen hamret oss ut mot strømmen i Gibraltarstredet og hadde lite vind, seilte vi største delen med en snittfart på nærmere 7 knop og det bare på Genoa.  Vi fikk tidlig en skade i storseilet og måtte ta ned dette, men da fant vi ut at den gikk like fort uten.  I en periode gjorde vi over 7 knop på bare kutterseilet, men etterhvert stabiliserte vinden seg på mellom 10-14 Msek i en rom slør litt aktenom tvers og Genoaen var passe.

Det var til tider stor sjø fra siden og skrått bakfra og vi fant også ut at båten krenget mindre og beveget seg roligere med kjølen oppe.  Det er ganske logisk for når en seilbåt blir presset sidelengs vil kjølen holde igjen og skape krenging.  Uten kjøl lar den seg bevege litt sidelengs i stedet.  Så alt i alt ble dette en strålende overfart og en god test på hvordan båten virker under en del sjø og vind.  Det lover godt for videre seilas.

Nå ligger vi i Quinta do Lorde, en liten ganske ny havn helt øst på Madeira.  Vi stoppet først i en bukt hvor vi  badet og spiste før vi stakk inn.

Madeira er et spesielt sted og det virker som om det er fotturistene som rår.  I bukten vi lå først kunne vi se rene folkevandringen opp langs fjellsidene.  Gir litt følelsen av Besseggen. Her blir vi noen dager før vi stikker sydover mot Las Palmas

.

Så ble det enda en tur til Gibraltar. Denne gangen i en grøt av en tåke med. Det var flere grunner til å reise tilbake dit. Det er et eksotisk sted som også byr på en 450 høydemeters fjelltur.  Mange har et tvilsomt syn på Gibraltar fordi de kun har gått i de overfylte gågatene med alle Tax Free butikkene. Men Gibraltar har mye annet å by på og jo lenger du kommer fra grensen (sydover) jo bedre er byen. Feks er Quensway Quay området veldig bra, med lite turister og gode resturanter. Vi fikk ikke plass der denne gangen, men Marina Bay hvor vi ligger nå er også OK.  Gibraltar er også et fint utgangspunkt for seiling vestover og det er et rimelig og hensiktsmessig sted å fylle båten med varer.

Arild og Jørn hadde lyst til å se Gibraltar, men de hadde også lyst til å se Madeira.  Så nå ligger vi i Gibraltar i dag etter nok en fjelltur og seiler mot Madeira i morgen.  Vindretning og styrke ser bra ut så i teorien bør dette ta drøyt 4 døgn, men som andre seilere vet så er ikke teorien alltid lik virkeligheten, så vi får se.

Uansett blir det fint å komme ut på havet igjen og se solen gå opp og ned under seilet. Kjenne på den neste meditative følelsen det er å seile langt.

Sparker i gang vår nye Iridium telefon, men tror neppe det blir noen oppdateringer før vi er innenfor nettverket i Madeira om noen dager.

Etter at familien var reist hjem var det nesten en uke til Jørn og Arild skulle komme.  Da var det bare å kaste seg over noen prosjekter som hadde ligget en stund og ventet. Det var tre stykker:

1. En liten lekkasje i hydraulikkpumpen gjorde at jeg ikke kunne presse kjølen ned slik at den stod helt stille
2. Watermakeren på denne 7 år gamle båten hadde aldri vært brukt, men det skulle den nå
3. Leak instrumentet som passet på at det ikke var noen krypstrøm til gods hadde begynt å slå ut litt

De to første prosjektene løste jeg ved å leie en bil og kjøre de 300 milene t/r til La Rochelle.  Der overhalte de hydraulikkpumpen og der tok de ut og renset membranene til watermakeren.  Og jeg fikk sett de Andalusiske sletter på en biltur som tilsammen tok drøyt to døgn med en overnatting på det eneste tilbudet som eksisterte i den forstaden hvor verkstedet lå (se bilde). Ikke akkurat Hilton, men sov gjorde jeg. Så var det bare å skru det hele sammen igjen da jeg kom tilbake.

Problemet med Leak instrumentet var større, for denne båten mangler ikke på elektriske installasjoner.  Heldigvis er de veldig godt monterte, men jeg måtte innom Ohms lov og diverse publikasjoner, samt be om hjelp på et bårforum før jeg fant ut av det.  Det viste seg å være den elektriske ankervinsjen akter som var synderen.  Så nå er den koblet ut i påvente av tid til en overhaling.  Vi har ikke bruk for denne i dette farvannet uansett..

Denne båten er veldig godt bygd og meget lite brukt, men den har manglet en kjærlig hånd.  Nå blir den stadig i bedre skikk og det blir mindre og mindre som må følges opp og fikses.  Heldigvis.