Måned: november 2018

Da er maten stuet, tankene fylt og vi er klare til avgang. En ting er sikkert. Vi kommer ikke til å sulte på veien.

Nå er det på tide å riste av seg en brakkesyken som er uunngåelig når man ligger for lenge i samme havn, og komme seg ut. Las Palmas er en veldig hyggelig by og helt strålende hvis en som oss skal utstyre båten for langtur.  Her finnes alt og i store mengder.  Fordel med stor by.

I dag seiler vi av sted og det skal bli deilig.  Været ser strålende ut. Det gir ingen garanti for hvordan overfarten blir, men alt tyder på at det blir en rolig start.  Så for vi ta det som kommer deretter. Værsystemene tyder på at det vil lønne seg å gå rett sydover en stund for å få noe mer vind så det er planen i øyeblikket.

I går var det et flott fyrverkeri som markerte avslutningen på et veldig proft og velorganisert system fra arrangørenes side.  Vil sende litt meldinger til Monica som kan oppdatere bloggen underveis.  Det blir uten bilder for slikt passer ikke med Iridium.  Den har kapasitet som et gammelt modem vi ringte fra på 90-tallet for de som har opplevd slikt.

Nå blir det stjernehimmel, sol, vind og sjø som gjelder med masse tid til å filosofere, lese og bare ta livet med ro, mens Fryd styrer seg selv.  «R-en» i ARC står for Rally, men her blir det hyggetur med spinnaker nede om natten og konservativ seiling, så ikke forvent noen plassering å være stolt av.

Noen hevder at ARC ikke er hva det var for nå er det så mange store båter med.  Dette kom jeg til å tenke på i forrige uke da jeg satt på det lokale vannhullet Sailors Pub sammen med Bjørn som jeg har møtt her nede.  Han har seilt jorden rundt og tre ganger over Atlanteren, for det meste alene.

Så kom Michael og Mike og satt seg ned ved bordet vårt.  Michael har seilt alle eller de fleste ARCer siden starten og Mike har seilt 15 ganger over til Kariben og tilbake siden 2002 alene.  Så kommer et tysk ektepar som også har seilt en haug ganger over havet.

Vi har en veldig hyggelig kveld og diskuterer sjø, vind, seiling og alt annet som har med havseiling å gjøre.  Men så var det dette med båtstørrelser da.  Mike seiler en 28 foter, Bjørn en 32 foter, Michael en Oyster 82 og det tyske ekteparet en nydelig gammel ketch på 75 fot.  Men her er det ikke størrelsen det kommer an på.  Ingen bryr seg om det for alle vet at reglen «big boat big problems – small boat small problems» hvis noe skjer, og det gjør det jo til stadighet.  Det er definitivt ikke størrelsen det kommer an på.  Noen vil hevde, heller det motsatte.

Mike er også en meget erfaren software utvikler som har skrevet programmer for Iridium og mye annet.  Han jobbet i Silicon Valley på 70- 80-tallet blant annet i DEC så det brakte frem minner fra Norsk Data tiden. Han hjalp meg å se over installasjonen av vår Iridium telefon og solgte meg samtidig et USB basert navigasjonsprogram Nimble Navstick som han har utviklet selv.  Det er PC basert og kan importere GRIB filer (værdata) inn i programmet og simulere kurs, retning o.l. ut fra båtens posisjon.  Veldig kult.  På bildet er Mike og jeg ved et bord i Sailors Pub hvor han lærer meg programmet.  Man skal ikke skue hunden på håret. Spesielt ikke her nede.

På søndag er det avreise og nå er sikkerhetssjekk og de mer tekniske forberedelsene unnagjort.  Da har vi også fått tracker ombord.  I skrivende stund er den neppe oppdatert enda, men etterhvert vil dere kunne følge oss på: www.worldcruising.com/arc  Husk det er ARC vi seiler, ikke ARC+.

Fire sultne gubber spiser godt så vi stuer fremdeles mat, men nå er i vertfall ferskmaten bestilt og kommer på lørdag.  Så blir det et lass eller to i tillegg.  Fryds brede buk svelger unna.

 

 

 

 

Etter snart en uke i Las Palmas begynner mye å falle på plass.  På tirsdag var båten på slipp og jeg fikk stoffet, skiftet anoder og fikset litt her og der.  Det var et tegn på at båten hadde ligget stille en stund når det spratt levende fisk ut av skroggjennomføringer. Det som jeg hadde beregnet skulle ta ett døgn tok to, men jeg var innstilt på litt «spansk slakk» så det var ingen grunn til å stresse.

Ellers var det interessant å se noen av reparasjonsprosjektene på slippen.  Det stod blant annet to Gran Soleil 46 ved siden av hverandre, en fra Sandefjord, hvor begge var uten kjøl og ror og med delaminering i kjølinnfestingene.  Vet ikke hvorfor, men konstruksjonen virker ikke overbevisende. De har også erfaring med store Beneteau båter her nede som har glassfiber rorstokk.  Sterk nok inntil den får en smell, men da kan den sprekke og begynne å delaminere uten at de ombord er klar over det.  Med løsthengende ror kan det fort bli en overraskelse.  Må si jeg klappet vår solide dame etter en runde på den slippen. 🙂

Ikke noe hyggelig syn

Vel tilbake ved bryggen var det bare å starte på listen med gjøremål og jobbe seg nedover.  Heldigvis har jeg lagt inn god tid. På torsdag hadde jeg en foreløpig sikkerhetssjekk.  Jeg sier foreløpig fordi jeg var ikke helt ferdig, men ARC teamet ønsket en første runde.  Som ventet ble det en liten mangellapp, men generelt var de storfornøyd med båt og utstyr.  Nå er alle punktene på plass så når mannskapet kommer med de siste linene og vestene er vi klare for godkjenning.

Iridiumtelefonen har skapt mye hodebry.  Kombinasjonen av at jeg ikke har noen er faring med en slik enhet, at SIM kortet ikke virket når jeg fikk det og at den eksterne antennen var kortsluttet gjorde at jeg har brukt tid på å sortere ut det hele.  I tillegg hevdet leverandøren at de har opprettet en epost til meg som jeg aldri fikk til å virke.   Da jeg reiste hjem i august trodde jeg alt var i orden, men det var da jeg kom ned igjen virket den ikke.  Godt jeg ikke har så mye hår igjen å rive ut.  Til slutt fikk jeg hjelp av Mike som er en skikkelig bohem og seiler.  Nå har jeg kontroll, men det forsvant 500 minutter fra kontantkortet mitt som ingen kan fortelle hvor ble av trodde jeg.  Da leverandøren hevdet at 500 minutter rapportert fra Iridium var det samme som 1000 minutter på Iridium GO tenkte jeg at det er mulig de tror på Julenissen, men det gjør ikke jeg.  Men så sendte jeg en mail til nettverksselskapet og de hevdet det samme så nå har jeg slått meg til ro med det.  Uansett har vi nok til det vi trenger.

Det er party her omtrent hver kveld, men i går slo Rolnautic, den største slippen og båtutstyrsforretningen, på stortrommen med rockekonsert, drinker og tapas. Veldig bra band som traff sitt godt voksne publikum godt og skapte høy stemning. Rolnautic er definitivt de som tjener mest på ARC gjengen her nede så det er hyggelig av dem å gjøre noe til gjengjeld.

Generelt er det veldig hyggelig stemning på bryggene, i butikkene og på de lokale barene.  Seilere snakker sammen og inkluderer så en ensom skipper blir tatt godt vare på.  De som jobber i ARC teamet er også positive og hyggelige.

I morgen kommer mannskapet og da blir det proviantering, montering av seil og de hundre siste små forberedelsene før vi legger ut. Værmeldingen har vekslet litt og en stund har det sett ut til at vi starter i motvind, men pr i dag virker det som om lavtrykket trekker seg vekk før vi starter.  Det blir sikkert bra uansett.