Måned: januar 2019

Vi seilte over til Dominica i en strålende slør fremdeles med noen regnbyger, men ikke så ille som opp til Martinique. Uansett, fort gikk det, ofte i over 8 knop. Vi bestemte oss for å seile direkte opp til Prince Rupert Bay på nordvestsiden og bruke tid der.

Dominica er kjent for å være en av øyene med dårlig sikkerthet. Det står advarsel i kartene om tyveri og innbrudd, men nå har dette blitt tatt tak i og et selskap som heter PAYS er startet. De har lagt ut bøyer og holder vakt.

Vi tok en slik bøye også for å støtte dem. Det sies at Dominica er den eneste øya Columbus ville kjent igjen, for her har det ikke vært store forandringene. Øya ble hardt rammet av orkanene i 2017 og det var masse som ikke var ryddet.

Vi leide en av PAYS gutta til å ta oss opp Indian River. Dette er et sted Columbus dro opp visstnok på hans første tur til Karibien. Innseilingen var preget av orkanminner, men oppover var det veldig flott.

Da vi kom inn i bunnen skulle guiden ha oss med til en kamerat med en bar et stykke innover. På veien gikk vi fobi en farm som dyrket alt mulig av frukt.

Etterpå gikk vi tur opp til toppen av festningen på odden som ligger på fjellet West Carbit.

Det viste seg at Immigration Office var leiligheten nede til venstre. Tror ikke annen etasje var i bruk.

Siden det var søndag ble det arrangert grillparty. Der gikk vi selvfølgelig.

Så var det videre til Guadeloupe.

Etter en natt på Pigeon Island St. Lucia seilte vi opp til Martinique. Det ble en plaskete og regnfull tur. Her er vanligvis regnværene noe som varer fra 5-10 minutter, men denne gangen stod de i kø. Det førte ikke bare til en del vann, men også endel vind. Vi hadde kast opp i 17-18 msek så det var bra vi hadde tatt to rev i storseilet. Til slutt ga vi opp, rullet inn forseilet og putret opp i bukten til Ste. Anne på sydkysten av øya. Vi la oss som dere ser båtene på bildet over.

Dagen etter besteg vi øyas «fjell» hvor Ste. Anne stod på et såkalt hellig sted. Ikke den største opplevelsen jeg har hatt, men utsikten var slik det ser ut på bildet øverst så det var fint. Også greit med en liten benstrekk.

Etter et par netter i Ste. Anne seilte vi videre rundt sydvestspissen og Diamond Rock. Denne berømte lille klippen som engelskmennene greide å sette kanoner på toppen av og sammen med fortet på Pigeon Island kontrollerte stredet mellom St. Lucia og Martinique. Hvordan det var å bemanne den klippen kan man bare tenke seg.

Derfra gikk turen opp til St. Pierre en koselig by på nordvestsiden av øya. Denne gangen i en behagelig slør og medstrøm så det ble en rask seilas i solen. Her ankret vi helt inne på den svarte stranden med en dregg forut og en akter slik at vi ikke ble liggende sideveis å rulle i dønningene som ofte kom inn fra havet. Spiste en koselig middag på en uterestaurant hvor bølgene nesten nådde opp til oss.

Ved St. Pierre ligger den vulkanen som utryddet 30.000 mennesker for drøyt 100 år siden. Det var visstnok bare en som overlevde og han satt i fengsel. Lurer på hvordan han slapp ut.

Det er fremdeles hus som står urørt fra dette rundt omkring i byen.

Solnedgangen var fin.

Siste kveld med Monica ble på Jacques restaurant i Rodney Bay. Det er en skikkelig fin restaurant hvor vi kan putre over med jolla og binde den til gelenderet foran bordet vårt. En ganske koselig løsning. Se forsidebilde.

Så ble det avskjed med min kjære kone og et par dager med rydding og fiksing før Per Christian, Christian og Hans Henrik kom.

Per Christian hadde bursdag så da ble det feiring på Jacques med samme strålende resultat som siste gang.

Etter en natt i Rodney Bay sjekket vi ut og da har vi tillatelse til å fylle diesel avgiftsfritt. Regnet med at det kom til å gå på en del for jeg hadde ikke fylt siden vi startet fra Las Palmas for 2 måneder siden med 800 liter diesel. Men det gikk på kun 220 liter. Tipper det er ca 100 timer med generator og 20 timer med motor. Ikke verst på to måneders bruk og langt over 3000 NM. Kan vel kalles miljøvennlig ferie.

Nå har vi lagt oss i Pigeon Bay igjen og Per Christian som er en skikkelig gourmetkokk har disket opp med en lunsj som gjorde at jeg måtte ta en strekk etterpå. I kveld blir det middag på den lille koselige restauranten rett inn på land her.

I morgen regner jeg med at vi seiler opp til Martinique hvis det ikke blir en dag til her. Vi får se.

Etter Mystique seilte vi tilbake til Bequai og hadde et par fine dager der før vi tok strekket direkte til Rodney Bay. Denne gangen la vi oss på anker helt nord i bukten inntil Pigeon Island. Her ligger vi stille og fint i ly for vinden og uten svell fra havet.

I dag har vi vært turister på Pigeon Island et nydelig reservat med masse spesielle vekster og en blodig historie. Her drev engelskmennene og sloss med franskmennene som hadde neste øy Martinique.

Da vi kom tilbake snorklet vi på revet nedenfor fortet. En god del fisk som svømte rundt oss og en ganske stor barracuda. Veldig flott.

I morgen går vi inn å legger oss i marinaen og har en siste kveld sammen før Monica reiser hjem dagen etter. Da blir det et par dager til å fikse båt og utstyr før Christian med venner kommer.

Vi bestemte oss for å seile tilbake til Mystique for å utforske øya litt mer. Det er ikke så lett som det høres ut til for dette er øya som setter privatlivet først og turistene sist. Men etter å ha gått alle veiene fra havnen inntil vi traff på skilt med «private property» «no entry» o.l. fant vi tilslutt veien inn i labyrinten og da åpnet det seg et indre som var fantastisk vakkert.

Det legges ned store summer i å konservere naturen på øya og det er en flora her som vel neppe noen annen øy i området har maken til. Feks det treet som er forsidebildet er noe jeg aldri har sett maken til. Det heter elefanttre og navnet er helt presist for barken ser ut som elefanthud og det har «hudfolder» der greinene går inn i stammen. Det hadde også «bær» på størrelse med kokosnøtter som hang i lange tråder. Helt fantastisk.

Vi ønsket ikke å seile noe særlig syd for Tobago Cays så vi fant den hyggeligste alternative havnen ikke så langt unna og det ble Salt Whistle Bay. Her kunne vi dra nytte av at vi har dypgående som en katamaran og komme oss godt inn i bukta for å unngå svell som de lengre ut får endel av.

Mayreau som øya heter er en lite utbygd og fattig øy. Her er det stort sett dårlig med alt bortsett fra deilig klart badevann og nydelig sandstrender. Butikkene har nesten ikke varer og den eneste som selger noe ferskt har butikken sin ute under et tre. Han sov da vi kom, men vi så han ikke hadde noe annet enn noen bokser så da vekket vi ham ikke å spurte.

Klærne hang på snor ute i solen så de var ferdig bleket, men dette er en stor kite-destinasjon. Vi møtte blant annet noen norske jenter her som var på kite-tur med en charterbåt. Et eksotisk sted som minner oss nordmenn om at verden ser litt annerledes ut enn Norge.

Det var flere Pelikaner i bukten. Det var fascinerende å følge hvordan de jaktet på fisk.

Men det nærmet seg slutten på Morten og Annikens opphold ombord så dagen etter seilte vi opp til Den Blå Lagune på St. Vincent. Der hadde vi en siste koselig kveld sammen før de tok fly opp til St. Lucia. Det har vært fantastisk koselig å ha dem ombord og oppleve dette sammen med dem. Det var slikt som dette jeg håpet å få til da jeg planla prosjektet, men de to er jo i begynnelsen på sine karrièrer så det var mye som kunne stoppet dem fra å være med. Desto koseligere er det vi fikk det til og at det ble så vellykket.

Monica og jeg seilte ned til Mystique igjen og blir her et par dager. Her er det vakkert med et fantastisk badevann og i kveld blir det middag på Basils.

Jeg var her med Tarald for snart 20 år siden. Et fantastisk sted. Av hensyn til rulling og nattesøvn valgte vi å legge oss i sundet mellom øyene. Først på anker og så på bøye. Vi opplevde det samme med alle bøyene administrert Rangers at på tross av advarsler har de vært meget gode. Vi har dykket på dem alle og sjekket. Selv synes jeg det er bra at de tilbyr bøyer for det gir dem inntekter som igjen kan brukes til å konservere nærområdene.

Dette er stedet dere ser på postkortene. Dessverre var både Monica og jeg litt syke og tok det med ro, men de andre snorklet rundt.

Om kvelden spiste vi på en ganske eksotisk restaurant til Big Mama. Her måtte vi ta med bestikk selv og hvis vi skulle drikke annet enn øl og mineralvann fra flaske var det helt greit å ta med vin og glass fra båten. En av de beste middagene vi har hatt der vi satt på trebenker med bare ben i sanden og spiste grillet hummer og kylling.

Vi ser også masse havskilpadder, men de er vanskelige å få gode bilder av. I mørket er det mye eremittkreps som kravler opp på land med husene sine.

Det er også store hauger av konkylier som må være tatt opp og stablet av mennesker. Vet ikke hvorfor.