Måned: mars 2019

Så bar det hjem til Norge for helsetester og familiehygge, snø og kulde. Jeg lurte på hvordan både kropp og sinn ville reagere etter nesten 4 måneder i båt i varmen.

Dagen etter ankomst dro vi rett til fjells og den første skituren. Båtlivet er ganske aktivt, det blir mye bevegelse, haling og draing, men med ganske lav puls. Så på langrennsski merket jeg at pusten nok var litt dårligere enn vanlig. Jeg gikk derfor saktere, noe som gledet vår etterhvert aldrende hund Dennis. Men det var ikke så verst og den uunngåelig forkjølelsen har så langt uteblitt.

Det var på ingen måte noe problem å komme tilbake til snø og kulde. Dette typiske norske livet med turer i skog og fjell er også helt herlig. Det kanskje aller flotteste er kontrastene vi opplever her i landet og måten vi kan nyte naturen på. Seilturen jeg har nå er fantastisk og jeg er veldig glad jeg har mulighet til å gjøre noe slikt, men jeg kommer ikke til å ha noe problem med å komme tilbake til dette norske livet. Ikke minst ser jeg frem til å oppsøke de gode gamle naturhavnene i Skandinavia som vi har fartet mellom i over 30 år.

Ketil bruker båten mens jeg er i Norge og har fått kone og datter på besøk. I øyeblikket ser jeg på AIS at de er på britisk side av Jomfruøyene og har det sikkert nydelig. For meg er det bare en fordel at båten blir brukt og passet på. Den har bedre av det enn å ligge stille og Ketil er av de mest erfarne og kunnskapsrike seilerne jeg kjenner, så bedre blir det ikke.

Til uken skal vi som skal seile tilbake over Atlanteren møtes for første gang. Det blir spennende og interessant. Gjennom den kommunikasjon vi har hatt så langt har jeg opparbeidet en god følelse for dette. Tror det kommer til å bli en skikkelig fin tur. Som alltid er planlegging og forberedelsene avgjørende for en vellykket tur. Det å ligge noen skritt foran hele tiden.

Men nå er det å nyte det norske livet og kontrasten fra Karibien. Bildet foran er fra Østmarka, 10 minutters biltur hjemmefra. Ikke verst.

Det var ikke enkelt å få forhåndsbooket slipp for å løfte Fryd på land. Jeg hadde holdt på med dette i flere uker, men plutselig løsnet det og en slipp på St. Thomas ved navn Independent Boat Yard kunne ta den opp. Vi seilte opp kanalen til den trange bukten de lå i og hadde siste kvelden med Erling og Øyvind.

Dagen etter ble Fryd heist på land og satt på bukker. Ketil og jeg satte i gang med det som skulle gjøres og fikk faktisk gjort nesten alt i løpet av samme dag. Ketil trosset en vond rygg og gjorde en kjempejobb. Fantastisk å ha en så erfaren seiler med på en slik jobb. Selv etter rundt 5000 NM var skroget ganske pent, men mye av bunnstoffet var slitt av.

Vi har en stund hatt mistanke til at vindgeneratoren ikke virket. Den oppførte seg så rart, bråket og vred seg og vi kunne ikke se at den ga stort med strøm. Så dagen etter koblet vi den fra og målte den skikkelig og ganske riktig det var ikke noe liv. Etter å ha lastet ned en engelsk manual fra nettet (hadde bare fransk ombord) så fikk vi en del tips. Det viste seg at ledningen fra generatoren til regulatoren var brent på grunn av dårlig kontakt oppe i targabøylen. Dette var drømmefeilen for noen som ligger på et sted hvor vi ikke har sjanse til å få en slik enhet reparert. nå fikset vi den selv og alt er OK.

Vi fikk også montert en «Ketilpatent» på inntaket til watermakeren, så med litt flaks kan vi nå kjøre den underveis uten opplegget med kanne i cockpiten. Blir spennende å teste.

Så nå er det lørdag. Alt er gjort og vi kan være turist på søndag før båten skal ut mandag morgen. Deretter blir det en siste utehavn på meg før jeg flyr til Norge på onsdag.

En annen god nyhet er at mannskapet for hjemturen er på plass. For første gang på turen har jeg satt sammen et mannskap av personer jeg ikke kjenner. De er alle norske, godt voksne og erfarne seilere så jeg tror vi kan bli en flott gjeng.