Måned: april 2019

På fredag fikk vi vår første dag på spinnaker. Vi tar den ned om natten, men uten den hadde det ikke vært mye hjelp i seilene i den svake vinden. I går derimot var det ikke sjans og siste døgnet gikk vi kun på motor. Men nå er vi heldigvis tilbake på spinnaker. Gjør bare rundt 4 knop, men vi må passe på dieselen. Hittil har vi gått 84 timer på motor, og har brukt 300-350 liter diesel. Vi har med 800 liter så det er mye igjen.

Når vi glir fremover med 4 knop er det nesten lydløst ombord. Det er deilig, nesten berusende. Jeg har hatt et par prosjekter liggende i påvente av god tid så nå er jeg i gang med å sy elgskinn på mastefoten i salongen slik jeg har gjort med bøylen i taket. En skikkelig pirkejobb som tar masse tid.

Ellers er vi i gang med kildesortering av søppel. Det er Jan som er «Skrallemann». Han sorterer ut plast som går på tomme kanner og metall som flatklemmes og samles bak sammen med gassen. Organisk og papir går overbord.

Fremover er det mildt sagt mye vær. En drøss med lavtrykk er på vei og det er helt umulig å posisjonere seg i forhold til dem utover å ikke gå for langt nord. Så vi følger strak kurs og tar det som det kommer. I øyeblikket ser det ut til at det kan bli spinnaker i morgen også hvis det er nok vind. I natt er det mest sannsynlig motorseiling. Også tirsdag ser rolig ut, men onsdag og inn i torsdag kan bli en frisk fornøyelse. Men det er som kjent overgangene som skaper gledene.

Når vi putret av gårde i time etter time i går satt vi i gang watermakeren. Det patentet vi hadde laget på inntaket virket dessverre ikke så vi måtte tilbake til den gamle løsningen med kanne i cockpiten foret med vann fra sjøvannpumpa. Men når luften i systemet var ute virket det upåklagelig og vi produserte 2-300 liter vann. Dette vannet fyller vi også på kanner via et ekstra kullfilter og det er strålende drikkevann.

Etter drøyt to dager på motor kom vinden. Den er litt vekslende, men i går dro vi opp spinnakeren og den stod helt til vinden dreide om ettermiddagen. Nå er det natt og vi seiler i svak motvind med ca 4-5 knop. Kursen er rett øst som er syd for rumbline, men det er et kraftig lavtrykk nord for oss med en front som kan gi oss endel vind senere i uken så det er greit å holde seg litt lenger syd.

Vi har en tracker ombord med linken:

Ellers har livet ombord funnet sine rutiner. Vi går vakter, spiser, prater og leser. Fikser litt på båten og har generelt veldig god tid. Det er her vi er og det er dette vi skal gjøre. Det er bare å slappe av og nyte turen.

Rett etter forrige innlegg forsvant vinden. På en måte var det deilig at det ble rolig ombord, men det er langt igjen og vi må passe på at vi har nok diesel.

I øyeblikket er det torsdag formiddag og vi går for motor med lavt turtall med seil oppe så vi gjør omtrent 5,5 knop. I natt seilte vi veldig sakte uten motor så det siste døgnet gjorde vi ikke mer en 100 NM. Men det sparte oss for endel diesel.  Fremover ser det vekslende ut, men vi kommer til å forsøke å holde oss over 5 knop så vi har vel omtrent 11 dager igjen til Flores som er den vestligste av øyene på Azorene. Stemningen blant mannskapet er at vi bare bunkrer på Flores og reiser videre til England raskest mulig så denne øya er minst omvei. Fra Flores til den kjente havnen Horta er det 130 NM sydøst og vi skal nordøst så det får bli en annen gang (kanskje).

Det er mye skipstrafikk her så AISen er som vanlig et flott hjelpemiddel. Alt ombord virker bortsett fra vindinstrumentene som nå har fullstendig gitt opp. Vi har feilsøkt det vi kan, men enten er det ledningen til mastetoppen, selve vindinstrumentet eller føleren i mastetoppen, og ikke noe av dette får vi gjort noe med. Tar en tur opp til topps når vi ankommer Flores.

Stemningen ombord er god. All tegn til sjøsyke er nå borte og det leses bøker og slappes av. Vi har vært gjennom først vaffelrunde og Fryds hjemmebakeri produserer ferske brød på bestilling. Vi spiser godt og sover godt. Det er betraktelig kjøligere nå så støvler og seilklær er i bruk på nattevaktene. Været er stort sett klart og fint med mye stjerner om natten.

Det er masse Portugisiske Krigsskip som flyter forbi. Skumle saker som ser ut som en klar flytende plastflaske over vann, men som brenner deg så du kan bli helt paralysert. Uansett holder vi oss til dusjen. For første gang på turen fisker vi, men det har blitt dårlig med utbytte. Det er Lars som er fiskeriminister.  I dag fikk vi besøk av en stor stim med delfiner for første gang på lang tid.

Vi må snart kjøre i gang watermakeren. Da vi reiste tok vi med nok flaskevann til minst den tiden det tar å tømme den ene vanntanken som er fylt med bryggevann og det har vi snart gjort nå.  Så da fyller vi den med watermakervann som vi tapper på flasker, mens vi bruker den andre tanken til oppvask og kaffe.

Vi har vært underveis i 4,5 dag nå og har bakset med et lavtrykk det meste av tiden mens vi har seilt nordover. Det betyr at vi har hatt rundt 12 msek motvind over dekk det meste av tiden og på havet betyr det ganske livlige tilstander ombord. Men vi har seilt i bra fart og er nå ca 200 NM sydøst for Bahamas. Nå har vinden stilnet og vi seiler i øyeblikket i 6 knop med fulle seil i maks høyde i måneskinnet. Under slike forhold er det rolig ombord. Lite krenging og smul sjø. Tid til å reflektere på nattevakten og skrive blogginnlegg.

Det er merkbart kjøligere. Nå er det fulle seilklær på nattevakten. For meg er det første gang siden de første nattevaktene etter Las Palmas i november så jeg har til og med pakket ut en dyne. De andre er mer tilpasset kulda så de greier seg fremdeles med bare dynetrekk, men de kommer nok snart og trenger litt mer isolasjon de også. Fremdeles er det godt og varmt om dagen og nå med mindre vind vil det holde seg i flere dager fremover. Det er også ganske varmt i vannet, rundt 25 grader så det gjør også at luften blir varmere her ute.

Det er ingen annen trafikk å se. I løpet av disse dagene har vi sett 3 skip på AIS langt unna og 2-3 sjøfugler. Men slik er det ofte. Det blir vel mere liv når vi kommer nærmere Bahamas. Vi seiler lenger øst enn dem som skal dit og det er nok årsaken.

Da vinden stilnet i går ettermiddag ble det dusjing på akterdekket, noe som gjorde godt etter 4 døgn i samme klær. Kjørte generator så det ble varmtvann. I den motvinden vi har hatt har vindgeneratoren gjort en god jobb, så hittil har vi kjørt generatoren bare 2 timer til sammen. Med det strømforbruket som er ombord betyr det at den har produsert over 250 amph i døgnet, litt hjulpet av solcellene. Ikke verst.

Nå ser det veldig lovende ut fremover. Ut på dagen og et par dager fremover får vi svak syd/sydøst og jeg håper den blir sterk nok til at vi kan seile spinnaker. Etterhvert vil den vri mot vest/sydvest og vi kan legge om kursen mot Azorene. Sannsynligvis torsdag eller fredag. Det var teorien, så for vi se hvordan «praksisen» blir.

På torsdag den 18. april bunkret vi mat, vann og diesel og tok en siste runde i pizzabåten i St. James Bay så mannskapet også fikk kjenne på badevannet.

Forholdene og vi hadde lyst til å forsøke å komme syd for et lavtrykk som var på vei så vi la ut samme kveld med kurs for Azorene. Å seile dit betyr vanligvis ikke «rumbline», men å posisjonere oss i forhold til trykksystemene.

Vi hadde på forhånd bestilt en såkalt skreddersydd værmelding fra Command Weather, men den sa bare at vi enten skulle ligge lenge å vente på bedre vær eller seile til Bermuda og gjøre det samme der. Årsaken var at det var så vanskelig å råde oss i værsystemene. De ble ganske sure da vi sa at ingen av delene var aktuelle og det at det var vanskelig å råde var jo nettopp årsaken til at vi kjøpte deres tjenester. Så de første 36 timene seilte vi med en vind omtrent på rumbline og hadde planlagt å slå så vi kom syd for lavtrykket. Vi forsøkte å spørre våre kjære meteorologer igjen, men denne gang ganske spesifikt og da fikk vi plutselig et helt annet og mye mer konstruktivt svar.  Så vi forstod at vi måtte fortsette nordover hvilket betyr å seile foran lavtrykket. For de som har forsøkt det vet at det har noen bivirkninger i form av mye vind. Så i natt hadde vi av og til opp til 15 msek og med kutterseil og to rev i storseilet bikket vi 10 knop i surfene fra tid til annen. Men Fryd er en rolig og solid dame som ikke lar seg affisere for mye av slikt.

Utstyret- har fungert bra bortsett fra at linen til rullegenoaen røk plutselig. Den ble skiftet i sommer for å sikre at nettopp slikt ikke kunne skje og ny line ble kjøpt hos seilmakeren nettopp for å være sikker at den var god nok Men det hjalp ikke stort.  Dette kunne vært problematisk fordi den vanligvis vil ryke når genoaen er revet noen ruller inn hvilket den var. Det betyr at den ruller seg ut under forhold hvor det er for mye vind for den. Men vi rullet inn kutteren, skjøtet linen og fikk inn genoaen og satt på den gamle linen på tromlen så nå er alt i skjønneste orden.

Forholdene har litt innvirkning på matlagingen. Fryds hjemmebakeri er i gang igjen så nå er det fersk sammalt, men middagene må begrenses til mat som kan spises med en hånd hvilket betyr alle varianter av gryter.

Det skal løye litt utover dagen og fra omkring tirsdag er vi visst på motor et par dager før det hevdes at vi skal finne vestavind som kan blåse oss østover til Azorene.  Det vil vise seg.