Ut på siste langstrekk

Så er vi på havet igjen. Vi har bestilt havneplass i Lymington og det er en seilas på ca 1350 NM som vi håper å unnagjøre på ca 9 døgn.

Det startet stille og rolig med en fin slør som etterhvert ble så «fin» at vi måtte starte motoren og bruke den gjennom første natten. Så kom vinden og den økte jevnt gjennom dagen.  Etterhvert så mye at vi endte opp med 3 rev i storseilet og en flik på kutterseilet.

Vi har nå 25-30 knops vind på skrå bakfra med relativt stor sjø i tillegg kommer det noen vindbyger fra tid til annen som er en del sterkere. Uansett er det bra vi har vinden fra riktig retning og det ser ut til at sønnavinden skal fortsette noen dager til. Det er vanskelig å forutsi været nå fordi det er en del små lavtrykk som svirrer rundt oss og et stormsenter som går omtrent parallelt nordvest, men så lenge de holder seg på nordsiden får vi riktig vindretning.

Nå er det natt og vi går nord for rumbline og sjanser på at vinden dreier mot vest når vinden løyer en gang på søndag. Da er det bare på sikte på den engelske kanalen og håpe på riktig vind.

Ellers tar det alltid litt tid før alt og alle kommer inn i rutinene igjen. Alle ville beholde samme vakter som før, men vi har stilt klokka til britisk sommertid noe som er ca 2 timer «feil» i forhold til lengdegraden vi er på. Det betyr betydelig lysere kvelder enn før, men også for meg som har 00-03 vakten, vanskeligheter med å sove før vakt. Regner med at dette går seg til etterhvert. Med 4 mann ombord og tre timers vakter er det masse tid til å sove.

Flores – Azorene

Dagen etter bestilte vi sightseeing med en taxi. Det var skikkelig drittvær, men vi forstod hvorfor dette var en grønn øy. Mye likt Skottland og sannsynligvis med omtrent samme været. Men pent var det.

Ellers fartet vi rundt å så på øya der det var mulig gjennom tåkebankene.

Ingen kø i bassenget
Våren hadde ikke helt kommet enda
Kontraster mellom husene. Vi kjøpte ferske egg av eieren av steinhuset nederst

I morgen legger vi ut mot England. må bare male et lite visittkort på veggen hvis den blir tørr nok.

Ankomst Flores, Azorene

Så ankom vi Azorene på øya Flores, som er den vestligste i øygruppen. Vi seilte dit for den ligger nærmest kurslinjen mellom Karibien og UK.

Vi har så langt seilt 2475 NM på 18 døgn. Det er betydelig saktere enn vestover, men da hadde vi medvind og medstrøm hele veien. Denne gangen hadde vi vind fra alle kanter deriblant 5 døgn med motvind og flere døgn stille, hvor vi har gått ca 140 timer for motor.

Innspurten ble som forventet heftig. Vi hadde flere timer med 17-22 msek og vindbyger på 25. Helt på slutten, da vi trodde vinden var i ferd med å roe seg, kom det en periode med 27-28 msek. Lars så 18,1 knop på loggen i en surf og vi fikk etter mye strev og baksing, revet kutterseilet. Da var jeg glad vi hadde doble sjekkstag og doble aktervant. Det ristet noe avsindig. Vanvittig forskjell på 25 og 27-28 msek hvis vi da ikke bunnet skalaen på vindmåleren og det egentlig blåste enda mer.

Etter noen timer forsøkte jeg forgjeves å sove litt og da jeg lå i køya tenkte jeg på om det er noe som ligner disse bevegelsene? Jeg kom til at det minnet meg om den gangen vi var i Eurodisney i Paris og kjørte berg- og dalbanen som gikk inne i et stort hus i mørket. Da visste vi heller ikke om vi ville bli kastet opp eller til siden før vi plutselig ble det. Det ble ingen søvn, men vi var godt forberedt på uværet og det hele forløp uten store uhell. Så skjer det deilige at vinden stilner, det medfølgende høljregnet gir seg og sjøene legger seg også etterhvert. Da putrer vi rolig inn til havnen for en diger ankerdram og en god natt søvn. Som dere ser så var det god plass i havna. Vi var 8. båten i år.

Dagen etter ble det tørking og vasking så vi så ut som et skikkelig sigøynerbåt.

Bølger og sovestillinger

I går lørdag, frisknet vinden betydelig. Vi seilte med kun storseil med tre rev og surfet på store bølger.
Dette er forhold Fryd er glad i. Da løfter hun sin brede hekk og surfer med fin kontroll og god stabilitet.
Bølgehøyde er vanskelig og anslå, men meteorologene meldte ca 5 meter. Tror det regnes fra en slags middelhøyde.
Lars så en surf på 14,7 knop og det er ny rekord, så det gikk unna.

Nå er det natt og vi seiler igjen kun på storseil med to rev. Årsaken er at vi har platt lens. Vi ønsker ikke å ta ned storseilet i mørket og så lenge vi har god fart er gearingen begrenset. Men et forseil hadde vært bedre.

Når det er stor sjø blir bevegelsene i båten voldsommere. Da må nye sovestillinger utforskes. Vi har trange og gode sjøkøyer, men feks å ligge på siden fungerer ikke for du blir liggende og rulle frem og tilbake. Inntil et visst punkt fungerer stabilt sideleie, men når bevegelsene blir kraftigere blir mavesekken pumpende opp og ned og det er ubehagelig. Jeg synes det er ubehagelig å ligge på maven, så da er det bare ryggen igjen. Selv her er det problemer. Hvis du ligger med armene ned langs siden blir kroppen rullende oppå albuleddene og de blir såre. Så den eneste stillingen er «lid de parade» varianten med hendene på brystet og albuene godt ut til siden. Det tar en stund før kroppen din forstår at du har tenkt å sove slik, men så sover du godt og rolig.

I går da middagen med pasta carbonara stod i stekeovnen, gikk vi tom for gass. Under normale omstendigheter stiller man seg på badeplattformen og skifter gassflaske, men i stor sjø bakfra er det ikke så enkelt. Da var løsningen å henge med hodet ned i rommet og frenetisk skru flasker av og på. Men så kunne roen senke seg igjen og middagen ble fortært i skumringen.

Det er nå et enda kraftigere lavtrykk på vei enn det vi hadde i går. Opprinnelig skulle det truffet oss i kveld søndag og blåse gjennom natten, men nå ser det ut til å komme omtrent når det lysner mandag morgen. Det vil blåse bakfra så vi tar ned storseilet før det mørkner i kveld slik at vi kan seile kun på et revet kutterseil når været kommer. I morgen blir nok en heftig dag, men det er bra vi får det i dagslys for da kan vi lettere vurdere sjøene og generelt følge med. Fryd er bygget for å tåle mye mer enn det så vi må bare passe på at vi gjør det riktig.

Regner med at vi ankommer Flores tirsdag morgen.

Heftig innspurt

I to døgn har vi seilt bare på forseilene. Fryd har en indre kutter på rull og den står ute hele tiden mens vi ruller genoaen ut bak den når vi trenger litt mer kraft. På den måten avlaster kutterseilet genoaen slik at den ikke får så mye juling når den må inn ved squallene som besøker oss med ujevne mellomrom. Disse heftige små lavtrykkene er helt uforutsigbare hva gjelder vind. Noen slår vinden helt ut og andre øker den fort med 50%. Regnet derimot kan vi se med egne øyne om dagen og med radaren om natten. Vi seiler med biminien oppe så vi ikke blir mer våte enn høyst nødvendig.

Vinden har nå avtatt og vi har satt storseil. Da oppdaget vi at skjøtet nesten var gnagd av. Det hadde blitt liggende mot jibpreventeren og i den kraftige rullingen ble det en effektiv sag. Tau har vi nok av så det er ikke noe problem, men det minner oss om hvor viktig det er å passe på. Ikke moro at skjøtet ryker i et vindkast.

Nå er det 15 grader i vannet og det tok ikke lang tid fra vi kastet shortsen til ullklærne kom fram. Ganske uvirkelig at det ikke var lenge siden vanntemperaturen var 27 grader.

Vi har hatt besøk av flere lavtrykk, men nå er ett på vei som er heftigere enn de andre. Det vil treffe oss søndag kveld og natt til mandag. Akkurat hvor mye vind det blir er litt usikkert, men det blir uansett mer enn vi har hatt hittil så vi forbereder oss på det verste og håper på det beste.

Det betyr at dekket er ryddet for alt som ikke trenger å være der, vi har gått over tauverk og stuet ned spinnaker. Det som gjenstår er å sikre genoaen med spinnaker fallet for at den ikke skal kunne rulle seg ut og stoppe vindgeneratoren. Dessuten må vi gå gjennom båten under dekk. Heldigvis er vinden kun bakfra, men det kan bety noen heftige surfer så vi har laget et langt tau med alt fortøyningstau i en bue som kan henges bak hvis vi trenger litt brems.  Fryd har luftinntak på hekken hvorav det ene er et stort til varmeren. For å unngå å få vann inn i den, har vi koblet fra røret og stappet bæreposer inn i hullet fra baksiden for å unngå vanninntrengning. Det er ikke sikkert noe av dette er nødvendig, men slike forberedelser er uendelig mye enklere før drittværet kommer enn når du står midt i det, så det er en god regel og heller gjøre litt for mye enn litt for lite. Selve båten er jeg ikke bekymret for. Den er bygd for å tåle mye mer enn dette, men vi må være forsiktige så ikke utstyr blir ødelagt eller vi selv får skader.

Men enn så lenge seiler vi i nydelig balanse med ett rev i storseilet og begge forseilene ute.

Kanskje vi får Jan til å bake nye focacciaer i dag så blir det de siste pølsene i gryterett med ris. I går var Fryds hjemmebakeri i sving så vi har nok brød til vi  er fremme.

Lavtrykk i kø

Så kom vinden og fremover ser det ut til at vi får vind så det holder. Det blir for det meste mellom 10 og 15 msek, men aktenfor tvers. I øyeblikket gjør vi rundt 7 knop på bare genoa. Det betyr at vi muligens ankommer Azorene før det blir mørkt mandag, men mye kan skje før den tid.

Værmeldingene er ekstremt presise her ute. Sikkert fordi det ikke er noen lokale forhold som ødelegger. Dette er forhold Fryd liker seg godt i. Vi har tatt opp kjølen halvveis, men kunne nok tatt den helt opp. Hun surfer veldig bra med sine brede flate hekk som gir god balanse og lite krenging. Med storseilet nede og nesten uten kjøl blir det heller ingen gearing.

Vi har ikke endret noe på vaktene siden vi startet. Det er på samme måte som vi erfarte da vi seilte vestover at vi kommer inn i en soverutine tilpasset vår vakt og når dette er innkjørt ønsker vi ikke forandring.  Jan som har soloppgangsvakten fra 3 til 6 regnet med at noen ville overta denne, men alle ville fortsette sin egen rutine.  Tre timers vakter er veldig bra. På den måten får vi 9 timer i mellom til å gjøre andre ting. Vi praktiserer det samme også på dagtid. Selv om de fleste er oppe er det den som har vakt, som har ansvaret. Dermed blir det ingen misforståelse.

Alle gjør sin del av jobben på eget initiativ noe som gjør min jobb som skipper lettere. Det er også en stor fordel at alle er erfarne seilere. Det betyr feks at de vet at i en båt har alt sin faste plass ellers blir det kaos. De har også erfaring med å sikre ting, ikke bare av sikkerhet, men også for å unngå hakk og sår i båten.  Det er særlig byssa som er utsatt både for matlagning og oppvask. Slikt krever planlegging ved mye bevegelse. Vi har så langt ikke hatt noen ulykker ombord. Jeg fikk litt kokende vann på et bart kne fordi jeg ikke hadde tatt på meg forkle, men det ble bare et lite sår.

Vi lager skikkelig middag hver dag. Her om dagen slo Jan til med hjemmelagde focaccia som gjorde stor suksess sammen med gryterett og ris. Det blir mer hermetikk nå så i går ble det Vesterålen fiskeboller med poteter og hvit saus. De siste gulrøttene gikk ut av båten nesten på egne ben så det ble ikke grønnsaker. Det eneste vi har igjen av slikt er stangselleri, noen tomater, løk og poteter.

Vi er sannsynligvis tidligere ute enn bølgen av båter som skal østover. Dermed har vi heller ikke sett tegn til en eneste seilbåt siden rett etter vi forlot USVI. Vi blir kun passert av noen få lastebåter i døgnet og VHF’en har vi ikke hørt et ord fra på over en uke.

..så slik går nu dagan som de sier litt lenger nord.