Guernsey

Å seile i farvann med så mye tidevann betyr at man ikke bare skal planlegge når vi reiser, men også når man skal ankomme hvor.  Med «Fryd» som kan greie seg med fattige 1,05 dypgående har vi større fleksibilitet enn de fleste, men strømmen tar oss uansett.  Det ble hundelufting kl 04.00 og avgang i mørket.  

 

Her er spissen av Isle og Wight i grålysningen og senere en nydelig soloppgang.

Vi beregnet tiden slik at vi nådde «The Race», en tidevannstrøm som går mellom Alderney, den nordligste av kanaløyene, og Frankrike.

 

 

 

Vi nådde den og fikk oppleve 5 knop medstrøm.

Her er en bøye som ligger stille i strømmen.

 

 

Så da freste vi ned til St. Peter Port (kult navn) i rundt 11 knop.  Her pustet en stresset havnekaptein lettet da han hørte hvor liten dypgående vi hadde og ga oss en nydelig plass langs brygga i innerste havn.  Litt styr med innsjekking og Dennis, men da de forstod vi hadde gjort alt etter boka var det greit. Det avgjørende var at vi hadde bevis på at vi hadde ankommet England med ferge og at vi hadde seilt direkte uten å vært innom Frankrike/Belgia. Guernsey er en veldig koselig øy og vi ble noen dager.

En «Sill». Nytt begrep for en Skandinav.

 

 

 

 

 

Snakker om å ha den ultimate «tidevannsriben». Den hadde egen motor til hjulene og ble styrt via samme ratt som til påhengsmotoren. Så kjørte han bare ut i vannet og trakk opp hjulene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ten + nine =