Det var ikke enkelt å få forhåndsbooket slipp for å løfte Fryd på land. Jeg hadde holdt på med dette i flere uker, men plutselig løsnet det og en slipp på St. Thomas ved navn Independent Boat Yard kunne ta den opp. Vi seilte opp kanalen til den trange bukten de lå i og hadde siste kvelden med Erling og Øyvind.
Dagen etter ble Fryd heist på land og satt på bukker. Ketil og jeg satte i gang med det som skulle gjøres og fikk faktisk gjort nesten alt i løpet av samme dag. Ketil trosset en vond rygg og gjorde en kjempejobb. Fantastisk å ha en så erfaren seiler med på en slik jobb. Selv etter rundt 5000 NM var skroget ganske pent, men mye av bunnstoffet var slitt av.
Vi har en stund hatt mistanke til at vindgeneratoren ikke virket. Den oppførte seg så rart, bråket og vred seg og vi kunne ikke se at den ga stort med strøm. Så dagen etter koblet vi den fra og målte den skikkelig og ganske riktig det var ikke noe liv. Etter å ha lastet ned en engelsk manual fra nettet (hadde bare fransk ombord) så fikk vi en del tips. Det viste seg at ledningen fra generatoren til regulatoren var brent på grunn av dårlig kontakt oppe i targabøylen. Dette var drømmefeilen for noen som ligger på et sted hvor vi ikke har sjanse til å få en slik enhet reparert. nå fikset vi den selv og alt er OK.
Vi fikk også montert en «Ketilpatent» på inntaket til watermakeren, så med litt flaks kan vi nå kjøre den underveis uten opplegget med kanne i cockpiten. Blir spennende å teste.
Så nå er det lørdag. Alt er gjort og vi kan være turist på søndag før båten skal ut mandag morgen. Deretter blir det en siste utehavn på meg før jeg flyr til Norge på onsdag.
En annen god nyhet er at mannskapet for hjemturen er på plass. For første gang på turen har jeg satt sammen et mannskap av personer jeg ikke kjenner. De er alle norske, godt voksne og erfarne seilere så jeg tror vi kan bli en flott gjeng.