Vi ønsket ikke å seile noe særlig syd for Tobago Cays så vi fant den hyggeligste alternative havnen ikke så langt unna og det ble Salt Whistle Bay. Her kunne vi dra nytte av at vi har dypgående som en katamaran og komme oss godt inn i bukta for å unngå svell som de lengre ut får endel av.
Mayreau som øya heter er en lite utbygd og fattig øy. Her er det stort sett dårlig med alt bortsett fra deilig klart badevann og nydelig sandstrender. Butikkene har nesten ikke varer og den eneste som selger noe ferskt har butikken sin ute under et tre. Han sov da vi kom, men vi så han ikke hadde noe annet enn noen bokser så da vekket vi ham ikke å spurte.
Klærne hang på snor ute i solen så de var ferdig bleket, men dette er en stor kite-destinasjon. Vi møtte blant annet noen norske jenter her som var på kite-tur med en charterbåt. Et eksotisk sted som minner oss nordmenn om at verden ser litt annerledes ut enn Norge.
Det var flere Pelikaner i bukten. Det var fascinerende å følge hvordan de jaktet på fisk.
Men det nærmet seg slutten på Morten og Annikens opphold ombord så dagen etter seilte vi opp til Den Blå Lagune på St. Vincent. Der hadde vi en siste koselig kveld sammen før de tok fly opp til St. Lucia. Det har vært fantastisk koselig å ha dem ombord og oppleve dette sammen med dem. Det var slikt som dette jeg håpet å få til da jeg planla prosjektet, men de to er jo i begynnelsen på sine karrièrer så det var mye som kunne stoppet dem fra å være med. Desto koseligere er det vi fikk det til og at det ble så vellykket.
Monica og jeg seilte ned til Mystique igjen og blir her et par dager. Her er det vakkert med et fantastisk badevann og i kveld blir det middag på Basils.