Måned: desember 2018

Publisert

Damene kommer

Det ble en koselig og fredelig Jul med Morten og meg i Bequia. Det er egentlig koseligst å spise lunsj i land og julemiddag ombord.

Vi sørget for å sjekke ut på Juleaften som er arbeidsdag her før vi dagen etter seilte over til den Blå Lagune på St. Vincent. Det er ganske kort over, men motvind og sidestrøm gjør det til en våt og lengre tur enn på kartet.

Her la vi oss i bøye som så velorganisert ut og var anbefalt av guiden. Som så ofte her nede drar det godt i båten for det blåser friskt natt og dag, men vi følte oss trygge. Ut på natten kom det noen franskmenn i en charterbåt som de la i en bøye som bare var noen fendere i vannet. Dagen etter hadde franskmennene reist, men plutselig var båten og fenderne borte. Da fikk vi se at den lå mot revet til lagunen. Vaktene var kjappe til å hente den, men vi ble litt betenkte.

Båt på revet

Vi tok sjansen og ble til dagen etter før vi reiste ut styggtidlig oppover til Soufriere for å hente våre kjære.

Det er en drøy tur med motvind, men medstrøm. På veien seilte vi forbi Wallilabou på St Vincent hvor deler av Pirates of the Caribbean ble spilt inn. Blant annet steinen med skjelettene.

Den berømte sten

Så var det videre til Soufriere.

Etter en drosjetur til flyplassen for å hente våre kjære og en rolig kveld ombord med grilling kunne vi legge ut tidlig dagen etter i en 12-14 msek NØ. Med to rev i storseilet og full genoa gikk det i rundt 8 knop nedover, men med 1,5 knops motstrøm tok det ellikevel sin tid. Med litt slakk seiling bak St Vincent og en skarpere seilas siste stykket gikk det 9 timer på de 55 NM.

Deilig å være tilbake igjen i Bequia. Herfra skal det slappes av og seiles nedover Grenadinene slik at de hardt arbeidende kan få,sin velfortjente ferie. Herfra er det vel ingen etapper over 15 NM, men først blir det nyttårsaften her.

Publisert

Soufriere og Bequia

Rodney Bay var en fin havn og det ble koselige dager med mannskapet, deres familie og andre ARC seilere. Men etter en drøy uke var det deilig når Morten kom og han ville ut så fort som mulig. Det blir alltid et element av «brakkesyke» når vi ligger lenge i samme havn.

Vi seilte ut og ned til Soufriere. Dette er en genuin karibisk by og jeg tror ikke vi så noen andre hvite der. Her kommer de midtfjords og møter deg og henger på og det er umulig og unngå å kjøpe tjenester og det er vanskelig å unngå og havne i en leid bøye. Men med litt vennlig prutting gikk det fint selv om selvfølgelig betalte for mye. Som de sier om EC dollaren her; «EC coming, EC goes». Det gjelder å se litt stort på det.

Etter å ha foret noen smågutter med kjeks og aprikoser senket freden seg og vi tok jolle med diger wire og hengelås inn til byen. Her gjaldt det å takke høflig nei til han som insisterte på å passe på jollen vår og låse godt. Dette er en genuin karibisk by. Menneskene er veldig vennlig og hyggelige og vi vandret en del rundt. Gikk også opp til et hotell og fant en restaurant som vi skal ta med våre kjære til når de kommer i romjulen.

Dagen etter ventet vi til nesten midnatt før vi la ut med kurs for Bequia. Det var en nydelig fullmåne og vi seilte rolig nedover på bare genoa. Planen var å komme frem etter at det lysnet og det gikk greit. Deilig med rolig nattseilas selv om vi fikk besøk av noen regnvær på veien.

Bequia er et nydelig sted med hvite strender og masse restauranter. Her er det mange båter og turister, men allikevel genuint med mye små boder enkle lokaler. I dag var vi ute på Devils Table og snorklet.

Her blir det Jul.

  • Soufriere
  • Her blir det middag i romjulen
Publisert

ARC sett fra St. Lucia

Da ligger vi i Rodney Bay og har stort sett fikset det som fikses skal. Da blir det tid til å reflektere over turen over. Det var i utgangspunktet ikke klart for meg at vi skulle seile ARC.  Jeg kunne like godt seilt over bare ved å gjøre oss klare og reise når det passet. Når jeg ble oppfordret til å bli med på ARC allikevel var det mest for å gi de som var opptatt av dette den ekstra tryggheten arrangementet gir.  Det jeg ikke var forberedt på var hvor hyggelig det var å være en del av dette. Det er som en stor familie og selv om vi ikke deltok på så mange arrangementer så følte vi at vi var en del av noe som var veldig hyggelig. Det å seile ut til start var veldig spesielt og de daglige posisjonsrapportene ga litt ekstra under overfarten.  Værmeldingene var også veldig presise og førte til at vi ikke brukte Predict Wind som jeg hadde planlagt.

Selv om jeg har seilt masse gjennom mange år har jeg ingen tidligere erfaring med en så lang overfart.  Hvordan det ville bli for oss 4 og seile sammen i 18 dager var spennende. Fasiten var at vi hadde en strålende tur. Vi tok hensyn til hverandre og samtidig tok vi alle vår del av ansvaret. Som skipper hadde jeg siste ord, men det aller meste gled av seg selv ved at hver enkelt så hva som skulle gjøres og gjorde det.

Vi var heldig med været og fikk ganske stabile forhold, samtidig er Fryd en veldig behagelig båt å seile med på havet.  Den er stabil, lettdreven og rask.

Det at den er stabil gjør at det er behagelig å være ombord selv i bra sjø og mye vind. Samtidig seilte vi konservativt, spesielt om natten, for å sikre at vi fikk hvile.  Kombinasjonen av god hvile og god mat gir et opplagt mannskap som igjen sikrer god stemning. 

Vi greide også å unngå å bli revet helt med i konkurransen. Det var så fristende å trykke til litt mer for å ta en eller to plasser til, men vi holdt igjen og det var bra. Denne type seiling krever mange blokker og mye tau for vi må stabilisere og ha reserver hvis noe ryker. Jeg hadde noe tykk selvklebende teflon ombord. Den var veldig nyttig for å forsterke skjøtene der de gnisset gjennom spinnakerbommen. Vi brukte til tider en blokk der, men de ble ødelagt ved at de smalt sideveis i bommen og sprakk.

På samme måte som avgangen var spesiell var ankomsten det også. Med velkomstkomitee ikke bare ved familie og venner av mannskapet som stod på brygga og ventet, men også hvordan ARC teamet tok oss i mot. Jeg forstår nå mer hvorfor enkelte seiler ARC gang på gang.

  • Vi gjorde kildesortering til en kunstart. 18 dagers søppel
  • St. Lucia flagget heises
  • Lunsj på havet
  • Mange soloppganger for meg med 4-7 vakta
  • Det seiles
  • Luft/vann separator for watermaker
  • Mye spridd genoa
  • Avgangen var spesiell
Publisert

Vedlikehold må til

Vi får daglige værmeldinger fra ARC som har vist seg veldig presise. Men når det er meldt veldig skiftende vindforhold med regnbyger, er det ikke alltid så enkelt å bestemme seg for hva vi skal sette for natten. Vi ønsker at frivakta skal få sove og at vi unngår endring av storseil i mørket. Værmeldingen for natt til mandag hadde en stor spredning og vi bestemte oss for å være forsiktig for det så ut som det kunne komme veldig mye vind og regn,  og i de værsystemene vet du aldri hva som kommer. Det førte til at vi tok ned storseilet og seilte bare på genoa. Det ble veldig lite vind og i regnværene var det enda mindre, så vi lå der og plasket gjennom natten og hadde vel det svakeste døgnresultatet på turen, på tross av at vi hadde seilt hele søndag på spinnaker.

I natt har vi gjort det bedre med ett rev i storseilet og noen ruller inn på genoaen. Da går det jevnt i rundt 7 knop. Vi har et par båter på AIS ca 12 NM bak oss, men det er også alt. Havet er stort og i skrivende stund, tirsdag morgen, er det ca 340 NM igjen. For oss høres det ut som ikke noe, men det er vel mer enn en tur/retur Norge – Shetland så alt er relativt.

Søndag hadde vi seilt sammen i to uker og det ble feiret med gulrotkake med aprikos. En sikker vinner her ombord. Ellers produserer Fryds hjemmebakeri en jevn strøm av ferske brød. Vi har tidligere slitt med å få stekeovnen ombord til å brenne jevnt. Det er en kryptisk tegning i instruksjonsboken om et mystisk rør som skulle justeres uten at vi hadde funnet ut av det. Men i Las Palmas tok vi ut hele ovnen og fant ut hva tegningen betydde. Vi fikk justert den etter beste evne og nå fungerer den knallbra.

Det slites litt på utstyret og i går gikk den andre kasteblokken i stykker. Det går stort sett ut over sjakler, tamper og blokker. Jeg syntes jeg hadde bra med slikt, men før hjemturen skal jeg skaffe et noe større lager. Vi bruker mye løse blokker til å holde spinnakerbom, styre skjøter, nedhaler etc og vi flytter dem rundt på dekk avhengig av hvordan seilene står. Dette er viktig for at seilene skal stå godt i bølgene og for å unngå slitasje på tau, rekkestøtter o.l. På denne type seiling får man aldri for mye av slikt utstyr. Før vi reiste sikret vi alle sjakler med strips eller ståltråd, men plutselig hadde sjakkelen til jibbpreventeren skrudd seg ut og ble ødelagt.  Enten var stripsen da røket eller så hadde vi glemt den. Vi har en Walder jibbpreventer om bord som bremser bommen hvis vi får en jibb. Denne er helt fantastisk og den eneste nestenulykken vi har hatt med bommen var da sjaklen røk og vi måtte reparere den. Da fikk vi en ufrivillig jibb og ble minnet på hvordan det foregår uten preventer. Heldigvis bommet den på hodet til skipperen.

Publisert

Himmelen faller ned..

Når jeg setter meg ned for å skrive dette i mørket får jeg plutselig se et helt fantastisk syn. Det må være en enormt stor gjenstand som treffer atmosfæren og faller ned mot jorden med en lang flammende ildrød hale etter seg. Har jo sett stjerneskudd før, men dette er noe helt annet og mye større. Et mektig syn og mot den mørke himmelen blir den veldig tydelig.

Vinden har stilnet en del så det går saktere nå. Det er derfor usannsynlig vi kommer inn før torsdag. Men det er ikke noe problem. I går seilte vi store deler av dagen på spinnaker inntil det kom et regnvær dundrende bak oss. Da ble det fart i mannskapet her en stund til alt var under kontroll. Var uheldig da vi skulle ta ut revet av storseilet og fikk en liten rift i forliket så da ble det sying av storseil mens spinnakeren stod. Slikt er jo gøy. Ellers har det vært veldig lite skader på turen. Mistet en kasteblokk og fått slått i stykker en annen, en liten skade på platen over komfyren som tok seg en tur, men som ble like fin igjen og en del slitasje på tau som må kuttes av og knytes på nytt. Fryd er en solid dame og denne form for seiling er det hun er bygd for.

Vi har ikke hatt noe navn på rormannen vår og har hatt en diskusjon om dette. Siden det er en Raython er Raymon mest naturlig. Det er jo flere med samme navn som styrer som kjent. Mulig vi skal finne på noe annet. Ikke helt ferdig med dette kjenner jeg.

Ellers har vi har en Skrallemann ombord. En Skrallemann er søppelmann på dansk og tidligere var det visstnok vanlig å sette ut en bayer til skrallemannen. Hvordan han kom seg gjennom ruten når hvert hus satt ut en bayer kan man bare tenke seg, men vår Skrallemann ønsker ingen bayer selv om han har fått tilbudet. Han er kjempeflink til å sortere plastikk og klippe det opp slik at det kan lagres på tomme vanndunker. Det er utrolig hvor mye plast man får plass til i en dunk på den måten. Hittil har Skrallemannen fylt drøyt 2 dunker på plast. Luktfritt og plassbesparende. Vi er generelt ganske gode på søppelsortering hvor plast og foliert papp blir klippet opp og lagret, mens ren papp, papir, glass og organisk avfall går overbord. I begynnelsen senket vi også colabokser, men etter at en av gutta hadde mareritt om en hval som svømte rundt med colaboksen hans i magen ble det slutt på det. Nå klemmer vi dem flate og beholder dem ombord.

 Det har ikke blitt drukket alkohol her siden vi startet. Jeg har sagt at det er OK med en øl hvis noen ønsker, men det har ingen gjort. Regner med vi tar det igjen når vi kommer frem. Det er ikke ofte vi ser noen båter. Her en natt fikk vi plutselig inn en stor båt på radaren som ikke hadde AIS. Den gikk fort på en kurs på skrå bak oss. Tipper det var et marinefartøy. De har aldri på AIS. I går kom det plutselig en stor ketch fresende på motor, også den uten AIS. Den la seg noen nautiske mil bak oss og dro opp en gennaker, men den seilte tydeligvis som et trau for den ble liggende baki der. Vi har hatt noen ARC båter i nærheten, men i øyeblikket har vi ingen.

I går var vi på 7. plass i vår gruppe. Det er en helt grei plassering, men det kan være vi har falt ned noe nå avhengig av hvor aktive de andre båtene har vært. Tror måten vi seiler på er mye mer avgjørende for hvor fort det går enn akkurat hvor fort hver båt går. Vi har en dansk X-46 i gruppa som seiler råfort. De lå på bryggen ved oss før start og så ut som de var vant til å seile regatta. Tipper de seiler spinnaker natt og dag så lenge det går og håndstyrer det meste av veien. De har ofte vært oppe i 190 NM i døgnet og da går det fort selv i en slik båt. Vi har høyere handikap enn dem som viser hvor håpløst handicapsystemet er når ambisjonsnivået er så forskjellig. Feks i øyeblikket er vi foran alle 4 First 47.7 båtene som igjen har høyere handicap enn oss. De burde seile fortere enn oss under alle forhold så det må være at de seiler veldig konservativt eller uten spinnaker. Dette er derfor ikke noe å stresse med. Det er bare å nyte turen, men det er alltid moro med de daglige mailene hvor vi ser hvordan vi ligger an så konkurranseinstinktet er ikke helt borte.

I dag har vi seilt sammen i to uker og er fremdeles venner. Slikt må feires og da må Fryds hjemmebakeri trå til. På fredag feiret vi at vi hadde under 1000 NM igjen. Da var det bestilt boller, men hjemmebakeriet var ikke leveringsdyktig på annet enn vafler, så da mente kundekretsen at det var rimelig med en dobbelt porsjon og slik ble det. Nå har det lokale bakeriet lært seg og ikke love mer enn det kan holde så når mannskapet våkner blir det valg mellom vafler eller gulrotkake. Kan allikevel bli dobbelt porsjon for det var så vellykket forrige gang. I tillegg blir det ny produksjon av brød. «Og slik går dagan!»

Publisert

1000 NM igjen

I natt passerte vi 1000 mil igjen så da var det bestilt rosinboller. Det viste seg at Fryds hjemmebakeri hadde dårlig med bolleoppskrifter så den ble utsatt til senere og bestillingen ble endret til vafler til lunsj. I nøden………

Når dette skrives er det natt her borte. Vi har nettopp hatt en regnbyge med en del vind i så nå glir vi rolig av gårde med 2 rev i storseilet og litt innrullet genoa. Ofte lurt å vente til vinden kommer tilbake og se hva den er før vi eventuelt ruller ut genoaen. Å ta revene ut av storseilet skjer kun i dagslys.

Det går mye strøm og vi har en 3 kw generator ombord. Vi har en kraftig hydraulisk selvstyrer som stort sett styrer bedre enn mannskapet, men som trenger en del strøm. Batteriene lades via en 100 ampers lader, men da er det masse 220 volt igjen. Den bruker vi til watermaker som kan kjøres både på 220v og 12v, varmtvannsbereder, vaskemaskin og diverse annet. Vi koker alt vannet på el vannkoker som er både enkelt og sparer masse gass. Den kan vi kjøre på inverteren som konverterer 12v til 220v. Generatoren går typisk 2 timer om formiddagen og ettermiddagen. Solcellene vi har på targabøylen gir noe på dagtid, mens vindgeneratoren er lite effektiv i medvind, så vi er helt avhengig av generatoren.

Det har ikke blitt noe fisking enda. Vi seiler såpass fort og med alle delfinene rundt oss har vi ikke hatt lyst. Men nå har vi spist opp siste ferskkjøttet så da kanskje vi forsøker. Vi har fremdeles løk, sitroner og litt poteter igjen. Nettene vi hang opp under targabøylen og inne i kabinen har fungert veldig bra.

Vi satt opp et vaktsystem da vi startet. Det har ikke vært noe ønske om å gjøre endringer og det har nå utviklet seg til en rutine som ser ut til å passe alle. Når det begynner å skumre setter vi en mer konservativ seilføring slik at vi slipper å purre mannskap om natten hvis det ikke er helt spesielt. Feks i går tok vi to rev i storseilet og rullet inn noe på genoaen. Den har vi spridd til lo med spinnakerbommen. Det gjør også at selv i mye vind er det veldig lett for en person og rulle mer inn for du bare slipper bommen litt mer frem. Når «nattseilene» er satt spiser vi middag, som da blir mer behagelig.

Fra kl 19.00 har vi en 3 timers vakt hver hvor Steinar tar 19-22, Jørn 22-01, Arild 01-04 og jeg 04-07. Jeg tar tiden fra det mørkner frem til 19.00 og Steinar overtar fra meg om morgenen 07.00. Så våkner de to som har hatt vaktene i midten typisk ved 8.30 tiden og jeg litt senere. Det er derfor folk som sover om bord ca 14 timer i døgnet. Når alle er våkne blir det felles frokost. Etter dette er det ingen faste vakter. Det er gjerne en masse andre ting som skal gjøres også så vi tar det som det passer. Det viktigste med vaktsystemet er at vi får sove godt og så lenge båten seiler seg selv er det ingen problem og ta 3 timers alenevakter. Etter hvert som vi seiler vestover må vi stille klokkene. Hver 15 lengdegrad er som kjent en time og i øyeblikket ligger vi 4 timer etter norsk tid. På denne måten stemmer soloppgang og solnedgang sånn nogenlunde med det vi er vant til. Vi stiller bare hele timer og synkroniserer klokkene våre så alle er på samme tid.

Mye kan sikkert skje enda, men slik det ser ut i dag kommer vi til St. Lucia på onsdag. Vi seiler jevnt rundt 160 NM i døgnet. Det er ett døgn fortere enn jeg gjettet på forhånd som var den 13 kl 16.30 🙂 Kommer vi frem den 12. vil det være 3. gangen Steinar ankommer St.Lucia den 12. Desember. Han seilte både med Christian Radich og en ARC båt som begge ankom på samme dato med flere års mellomrom. Den gangen startet ARC to dager før, men det er enda 1000 NM igjen.

Jeg har vært i tvil om jeg vil seile båten hjem til våren, men nå har jeg kommet til at det vil jeg. Så det kommer til å gå ut en invitasjon til venner om å blir med på turen fra Kariben til Kiel. Regner det blir avreise Kariben i andre halvdel av april direkte til Azorene og etapper derfra hvor mannskap kan hoppe av og på. Jeg har hørt mye fint om å seile i Azorene så kanskje jeg skulle bli der litt før vi seiler videre. Dette vil uansett måtte tilpasses de som skal være med. Årsaken til Kiel er at det er et fint utgangspunkt for å seile de sydfynske øyer og oppover med Monica i juli.

Publisert

Halvveis til målet

I går var vi halvveis med ca 1400 NM igjen og som bestilt ble det en slags gulrotkake. Problemet var at Toro forventet at vi hadde gulrøtter, men de fuglelikene var som tidligere nevnt deponert til de evige jorder så da ble det aprikos i stedet. Man tager hva man haver. Resultatet ble uansett strålende og kaken forsvant på et blunk.

Nå er vi så oppesen med ferskvannets at vi til og med kjørte en vaskemaskin med håndklær slik at de kunne konverteres fra saltvann til ferskvann.

Vi har hatt et par dager med ganske frisk vind og større bølger. På mandag seilte vi også spinnaker med vind helt opp mot grensen av det som var bra,  vi seilte  hele dagen med ca. 8 knop i gjennomsnitt før vi reduserte for nattseilas. I går seilte vi full med genoa og storseil i nesten like høy fart. Til natten tok vi først ett rev i storseilet, men med tanke på at det kunne komme en squall tok vi ett til for å sikre en god nattesøvn. Det er jo en god regel at når man begynner å tenke på å reve så skal man reve.

Det er til tider ganske stor sjø på skrå bakfra. Vanskelig å bedømme bølgehøyde, men vil tro de største er i hvert fall 8 meter fra dal til topp. Værmeldingen var 4 meter snitt og de regner fra midten, så det stemmer ganske bra.

Ellers seiler vi fremdeles med kjølen oppe. På romt slør som vi seiler nå får vi noe avdrift, men det er bare en fordel for det gjør at vi kan ha en høyere vinkel til vinden og dermed få bedre bæring i genoaen enn vi elles ville fått.

I natt er det ingen måne, men desto flere stjerner. Vi hadde en squall som passerte et par NM fra oss og litt regn, men i skrivende stund har vinden stilnet av og vi seiler rolig  i mørket. Det er mørkt over 12 timer i døgnet nå og her slår de av lyset ganske brått så det er lurt å være forberedt.

Tin Tin en  48 fot svensk aluminiumsbåt har seilt fortere enn oss tidligere, men de siste dagene har vi tatt den igjen og nå er den innenfor synsvidde. Hadde regnet med at den ville seile fra oss i natt da vi tok to rev i storseilet, men det skjedde ikke så de har åpenbart gjort noe lignende selv. Havseilas handler jo også om å komme i mål med utstyr og mannskap, så det er lurt å legge inn litt margin.

I går seilte vi parallelt med en katamaran. Den likte seg meget godt i romt slør og seilte fra oss. At den ikke var langt foran oss kan være at veivalget vårt har vært bedre.

Det er en god del båter som har brutt av forskjellige årsaker. Flere med rorhavari. Vi får daglige posisjonsrapporter og da er det moro å høre hvordan de andre seiler. En i vår klasse seilte plutselig 200 NM på et døgn, men lå så stille et helt døgn før den seilte videre i et mer rolig tempo. Vet ikke hva som skjedde, men det kan jo være de ble litt revet med i konkurransen og seilte frisk spinnakerseilas gjennom natten før de fikk seg en overraskelse. Det var en rask 48 foter så de har vel en 180-200 kvm spinnaker og bakse med.

Publisert

Spinnakerseiling i passaten

I går kunne vi definitivt slå fast at vi har nådd passaten. Denne stabile vinden som blåser fra nordøst her nord for ekvator.

I øyeblikket er den ikke så sterk så det passet godt med spinnaker, og den seilte vi med så lenge det var lyst. Veldig fristende å la den stå gjennom natten for vi visste at storseil og genoa ville bli litt lite, men vi tok den ned. En squall i mørket med spinnaker oppe kan være skummelt. Disse bitte små hissige lavtrykkene som kommer feiende med vinden ser vi på radaren, men da skal spinnakeren ned i mørket og det vil vi ikke risikere. Så natten ble som forventet. Stille og rolig med sakte seilas under en fantastisk stjernehimmel.

Så lenge vi fremdeles har ferskmat om bord, blir middagene laget av det som har kortest holdbarhet. Det blir derfor en del eksotiske gryteretter som ingen har hørt om før, men de smaker godt og det er viktigst. I går forsvant de siste gulrøttene over bord. De har bodd i et nett under targabøylen og de som var igjen så ut som inntørkede fuglelik. Vi trodde et øyeblikk at det hadde forvillet seg noen fugler inn i nettet og blitt fanget, men det var bare de  forkrøplede gulrøttene. Det er fremdeles noen brukbare tomater og paprika igjen, men i dag er nok den siste dagen også for dem. Da er det bare løk og poteter igjen. Kjøttet holder seg godt og vi har til flere middager, så vi holder boksåpneren unna en stund til.

I morgen er vi halvveis og da blir det gulrotkake til lunsj.

Publisert

1000 NM seilt

I går var en gledens dag for da fikk vi i gang watermakeren. Vi har jobbet en masse med den bare for å finne ut at den var helt i orden. Problemet er at når vi seiler i 7 knop genereres det en masse luftbobler langs båten som suges inn i watermakeren og det greier den ikke å håndtere. Det forklarer hvorfor den virket strålende før vi dro, men nektet å virke etter start. Løsningen er at vi opererer den via en bøtte i cockpiten som vi fyller med sjøvannspumpen. På den måten kommer luften ut av vannet før det går inn i systemet, så nå kan vi fråtse i ferskvann. Selv om vi bare kjører den samtidig med generatoren kan vi uten problemer produsere 160 l i døgnet og det greier vi ikke å bruke opp uansett.

Det går mye strøm ombord så det er godt med generator.  Med solceller og vindgenerator har vi et konstant netto forbruk på 12-15 ampere hvilket betyr over 300 amperetimer i døgnet. Det betyr 4 timer for generator per dag, men da blir det plenty varmtvann også.

I går åpnet Fryds hjemmebakeri så da ble det ferskt brød til lunsj.

De siste to dagene har vinden økt jevnt til rundt 12-15 msek med noe større bølger. Det har gjort at vi har tatt ned storseilet og seiler nå på spridd genoa og kutterseil. Likevel har vi gjort drøyt 7 knop i snitt. Denne seilføringen er veldig behagelig for den gir draget forut og med Fryds store bredde og uten kjøl som kan lage trøbbel, betyr det at det blir veldig rolig ombord.  I går spiste vi middag i salongen med vanlige tallerkener og gryter på bordet, selvfølgelig med sklisikker belegg, mens båten styrte seg selv i drøyt 7 knop og surfet i flere meter høye bølger. Ganske fascinerende. Dette gjør også at vi sover godt ombord.

I skrivende stund er det fremdeles mørkt og vinden har løyet noe så vi er nede i 6 knop, men mannskapet sover så farten er som den er. Først når alle er våknet og etter frokost tar vi en titt på værmeldingen og vurderer om vi skal justere seilføringen. Det er lite sannsynlig vi kommer til å gjøre det i dag for det er ventet at vinden vil øke igjen.

I øyeblikket har vi rundet 1000 NM utseilt og styrer rett mot St. Lucia. Det ser ut til at det er nok vind på denne kursen og da er det liten vits i å seile omveier.