Når jeg setter meg ned for å skrive dette i mørket får jeg plutselig se et helt fantastisk syn. Det må være en enormt stor gjenstand som treffer atmosfæren og faller ned mot jorden med en lang flammende ildrød hale etter seg. Har jo sett stjerneskudd før, men dette er noe helt annet og mye større. Et mektig syn og mot den mørke himmelen blir den veldig tydelig.
Vinden har stilnet en del så det går saktere nå. Det er derfor usannsynlig vi kommer inn før torsdag. Men det er ikke noe problem. I går seilte vi store deler av dagen på spinnaker inntil det kom et regnvær dundrende bak oss. Da ble det fart i mannskapet her en stund til alt var under kontroll. Var uheldig da vi skulle ta ut revet av storseilet og fikk en liten rift i forliket så da ble det sying av storseil mens spinnakeren stod. Slikt er jo gøy. Ellers har det vært veldig lite skader på turen. Mistet en kasteblokk og fått slått i stykker en annen, en liten skade på platen over komfyren som tok seg en tur, men som ble like fin igjen og en del slitasje på tau som må kuttes av og knytes på nytt. Fryd er en solid dame og denne form for seiling er det hun er bygd for.
Vi har ikke hatt noe navn på rormannen vår og har hatt en diskusjon om dette. Siden det er en Raython er Raymon mest naturlig. Det er jo flere med samme navn som styrer som kjent. Mulig vi skal finne på noe annet. Ikke helt ferdig med dette kjenner jeg.
Ellers har vi har en Skrallemann ombord. En Skrallemann er søppelmann på dansk og tidligere var det visstnok vanlig å sette ut en bayer til skrallemannen. Hvordan han kom seg gjennom ruten når hvert hus satt ut en bayer kan man bare tenke seg, men vår Skrallemann ønsker ingen bayer selv om han har fått tilbudet. Han er kjempeflink til å sortere plastikk og klippe det opp slik at det kan lagres på tomme vanndunker. Det er utrolig hvor mye plast man får plass til i en dunk på den måten. Hittil har Skrallemannen fylt drøyt 2 dunker på plast. Luktfritt og plassbesparende. Vi er generelt ganske gode på søppelsortering hvor plast og foliert papp blir klippet opp og lagret, mens ren papp, papir, glass og organisk avfall går overbord. I begynnelsen senket vi også colabokser, men etter at en av gutta hadde mareritt om en hval som svømte rundt med colaboksen hans i magen ble det slutt på det. Nå klemmer vi dem flate og beholder dem ombord.
Det har ikke blitt drukket alkohol her siden vi startet. Jeg har sagt at det er OK med en øl hvis noen ønsker, men det har ingen gjort. Regner med vi tar det igjen når vi kommer frem. Det er ikke ofte vi ser noen båter. Her en natt fikk vi plutselig inn en stor båt på radaren som ikke hadde AIS. Den gikk fort på en kurs på skrå bak oss. Tipper det var et marinefartøy. De har aldri på AIS. I går kom det plutselig en stor ketch fresende på motor, også den uten AIS. Den la seg noen nautiske mil bak oss og dro opp en gennaker, men den seilte tydeligvis som et trau for den ble liggende baki der. Vi har hatt noen ARC båter i nærheten, men i øyeblikket har vi ingen.
I går var vi på 7. plass i vår gruppe. Det er en helt grei plassering, men det kan være vi har falt ned noe nå avhengig av hvor aktive de andre båtene har vært. Tror måten vi seiler på er mye mer avgjørende for hvor fort det går enn akkurat hvor fort hver båt går. Vi har en dansk X-46 i gruppa som seiler råfort. De lå på bryggen ved oss før start og så ut som de var vant til å seile regatta. Tipper de seiler spinnaker natt og dag så lenge det går og håndstyrer det meste av veien. De har ofte vært oppe i 190 NM i døgnet og da går det fort selv i en slik båt. Vi har høyere handikap enn dem som viser hvor håpløst handicapsystemet er når ambisjonsnivået er så forskjellig. Feks i øyeblikket er vi foran alle 4 First 47.7 båtene som igjen har høyere handicap enn oss. De burde seile fortere enn oss under alle forhold så det må være at de seiler veldig konservativt eller uten spinnaker. Dette er derfor ikke noe å stresse med. Det er bare å nyte turen, men det er alltid moro med de daglige mailene hvor vi ser hvordan vi ligger an så konkurranseinstinktet er ikke helt borte.
I dag har vi seilt sammen i to uker og er fremdeles venner. Slikt må feires og da må Fryds hjemmebakeri trå til. På fredag feiret vi at vi hadde under 1000 NM igjen. Da var det bestilt boller, men hjemmebakeriet var ikke leveringsdyktig på annet enn vafler, så da mente kundekretsen at det var rimelig med en dobbelt porsjon og slik ble det. Nå har det lokale bakeriet lært seg og ikke love mer enn det kan holde så når mannskapet våkner blir det valg mellom vafler eller gulrotkake. Kan allikevel bli dobbelt porsjon for det var så vellykket forrige gang. I tillegg blir det ny produksjon av brød. «Og slik går dagan!»