Så ankom vi Azorene på øya Flores, som er den vestligste i øygruppen. Vi seilte dit for den ligger nærmest kurslinjen mellom Karibien og UK.
Vi har så langt seilt 2475 NM på 18 døgn. Det er betydelig saktere enn vestover, men da hadde vi medvind og medstrøm hele veien. Denne gangen hadde vi vind fra alle kanter deriblant 5 døgn med motvind og flere døgn stille, hvor vi har gått ca 140 timer for motor.
Innspurten ble som forventet heftig. Vi hadde flere timer med 17-22 msek og vindbyger på 25. Helt på slutten, da vi trodde vinden var i ferd med å roe seg, kom det en periode med 27-28 msek. Lars så 18,1 knop på loggen i en surf og vi fikk etter mye strev og baksing, revet kutterseilet. Da var jeg glad vi hadde doble sjekkstag og doble aktervant. Det ristet noe avsindig. Vanvittig forskjell på 25 og 27-28 msek hvis vi da ikke bunnet skalaen på vindmåleren og det egentlig blåste enda mer.
Etter noen timer forsøkte jeg forgjeves å sove litt og da jeg lå i køya tenkte jeg på om det er noe som ligner disse bevegelsene? Jeg kom til at det minnet meg om den gangen vi var i Eurodisney i Paris og kjørte berg- og dalbanen som gikk inne i et stort hus i mørket. Da visste vi heller ikke om vi ville bli kastet opp eller til siden før vi plutselig ble det. Det ble ingen søvn, men vi var godt forberedt på uværet og det hele forløp uten store uhell. Så skjer det deilige at vinden stilner, det medfølgende høljregnet gir seg og sjøene legger seg også etterhvert. Da putrer vi rolig inn til havnen for en diger ankerdram og en god natt søvn. Som dere ser så var det god plass i havna. Vi var 8. båten i år.
Dagen etter ble det tørking og vasking så vi så ut som et skikkelig sigøynerbåt.
