Så var vi sjekket inn i British Virgin Islands (BVI). Dette er for meg en ny fase i turen. Her er det korte avstander og mange fine bukter. Spanish Town var ikke noe blivende sted. Det var tydelig at vår ankring var litt uvanlig for da vi putret ut med jollen ble vi praiet av et par lokale som lurte på hvor dypt det var der vi hadde ankret. De trodde åpenbart ikke det var mulig for en normal seilbåt å ligge der. Men med kjølen oppe lå vi trygt og mye stillere enn de lenger ut.
Vi ruslet så videre nordover og så etter en fin bukt vi kunne bade i. Rundt første neset så vi en som var helt nydelig, men det var grunt både innseiling og i bukten. Igjen dro vi opp kjølen og snek oss inn mellom revene. Ankret på 2,5 meter dyp rett utenfor stranden. Bukten het Little Dix Bay. og her bygget de en diger fasjonabel resort.
Ketil og jeg tok en eksekusjon på stranden, men ble avvist av vaktmenn. Det viste seg at hele området var klart til å åpne to måneder etter at Irma traff i 2017, men etter det har de brukt snart to år på å bygge det opp igjen. Nå er planlagt åpning desember hvis da ikke søsteren til Irma kommer på besøk i mellomtiden.
Vi dro tilbake til båten og hadde det jo egentlig helt strålende der. Da kunne vi også nyte synet av stranden i perspektiv. Dagen etter hadde skipperen gleden av et skikkelig doprosjekt. Slikt hører båtlivet til, men skjer heldigvis sjeldent.
Etter at dette var unnagjort seilte vi videre nordover til en diger bukt på nordsiden av øya som heter Gorda Sound. Her var det også mange minner fra Irma. En yacht club var helt borte. Det samme var en 300 meter lang flytebrygge for superyachts. Men det bygges opp igjen og blir flott. Vi ankret på østsiden av bukta på 2,5 meter og dermed godt ute av vinden som dro godt over øya.
I morgen drar vi til Tortola.