Kategori: 2017 Blogg

Hadde egentlig planlagt å gå til Brest, men denne så mer fristende ut. Viste seg å være en veldig koselig havn og det er fint å gå turer ut på odden.  Vi ble her et par dager.

 

 

 

Mannskapet blir alltid ekstra blid når hun skal få mat.

 

 

 

 

Slik kan det også gjøres. 

 

 

 

Vakkert området.

 

 

 

 

De eneste fiskebåtene i byen vi så.

 

 

Tysk stål.

 

 

 

Fransk rot.

 

 

 

Fin plass.

 

 

 

 

Kunne vel egentlig vært på fjellet i Norge.

 

 

 

Hvis det ikke hadde vært for dette.

 

 

 

 

Ellers var det mye merker etter krigen i området.

En rolig og relativt lang seilas til vår første franske by Roscoff.  Forsøkte å klarere inn i EU igjen på behørig vis, men ingen interesserte seg for oss.  Viktig å passe på kvitteringer for nå re-startes EU-klokka igjen og den tikker i 18 måneder av gangen.

 En kort og behagelig seilas fra Guernsey til Jersey.  Alltid litt styr når man skal inn 

i disse havnene fordi tidsvinduet er kort på grunn av tidevannet og mange skal inn og ut.  Vi ble nektet adgang til gjestehavnen og det tok litt tid før vi forstod at det var fordi vi hadde hund ombord.  Den var ny. Her er Jersey gjestehavn.

Men som så ofte før kommer det noe godt ut av slik også fordi vi ble da hen/forvist til havnen for

 

fastboende, Elizabeth Harbour og den var både finere og roligere enn gjestehavnen.  Men vi ble advart mot innseilingen som litt spesiell og at vi måtte se opp for strøm i åpningen.  Det var ingen overdrivelse. Under sees innseilingen til havnen ved lavvann og «sillen» i åpningen til selve bassenget.  Ganske eksotisk. Bildet med tallene viser dybde ved innløpet og inngående strøm den morgenen vi reiste.  Med 5 knop strøm var det ikke vanskelig å bli enige om at vi ventet litt før vi ålet oss ut åpningen.

Ellers var St. Helier en koselig by med mye liv. Her er et skramleorkester i gaten.

Å seile i farvann med så mye tidevann betyr at man ikke bare skal planlegge når vi reiser, men også når man skal ankomme hvor.  Med «Fryd» som kan greie seg med fattige 1,05 dypgående har vi større fleksibilitet enn de fleste, men strømmen tar oss uansett.  Det ble hundelufting kl 04.00 og avgang i mørket.  

 

Her er spissen av Isle og Wight i grålysningen og senere en nydelig soloppgang.

Vi beregnet tiden slik at vi nådde «The Race», en tidevannstrøm som går mellom Alderney, den nordligste av kanaløyene, og Frankrike.

 

 

 

Vi nådde den og fikk oppleve 5 knop medstrøm.

Her er en bøye som ligger stille i strømmen.

 

 

Så da freste vi ned til St. Peter Port (kult navn) i rundt 11 knop.  Her pustet en stresset havnekaptein lettet da han hørte hvor liten dypgående vi hadde og ga oss en nydelig plass langs brygga i innerste havn.  Litt styr med innsjekking og Dennis, men da de forstod vi hadde gjort alt etter boka var det greit. Det avgjørende var at vi hadde bevis på at vi hadde ankommet England med ferge og at vi hadde seilt direkte uten å vært innom Frankrike/Belgia. Guernsey er en veldig koselig øy og vi ble noen dager.

En «Sill». Nytt begrep for en Skandinav.

 

 

 

 

 

Snakker om å ha den ultimate «tidevannsriben». Den hadde egen motor til hjulene og ble styrt via samme ratt som til påhengsmotoren. Så kjørte han bare ut i vannet og trakk opp hjulene.

Det er få havner mellom Dover og Isle og Wight området, men vi tok en stopp i Newhaven før vi fortsatte til Lymington vest for Isle of Wight.  Det var en fin og varm tur nedover med litt for lite vind.

Fint på innsiden av Isle of Wight med de karakteristiske «kontrolltårnene».

 

 

 

Han her holdt vel ca 20 knop på innsiden av Isle of Wight.  Krever respekt….

 

 

Vi hadde aldri vært i Lymington før, men det viste seg å være et meget godt valg.  Nydelig marina og koselig by.  Vi hadde litt flaks for i UK er de vant til at vi kontakter marinaen på forhånd, men vi fikk huket tak i en som så litt offisiell ut og han fikset en plass som egentlig var bestilt til en annen.

 

 

Fikk aldri helt tak i hva som var så farlig.

 

 

 

Selv om dette var flere meter over vannflaten har de tydeligvis hatt flomproblemer.  må ha vært ekstremt.

 

  

 

 

Lymington er en koselig by.

Etter mye strøm, plasking og enda flere båter så vi til slutt de «white cliffs of Dover», spektakulære, men ganske grå.

Dover er en fin by, men plassen vi fikk i havnen ga båten et jevnt sotlag.  Tror det var tilfeldig ved at de holdt på med noe i nærheten. 

Byen selv var ren og pen.