Kategori: Uncategorized

Publisert

Lavtrykk i kø

Så kom vinden og fremover ser det ut til at vi får vind så det holder. Det blir for det meste mellom 10 og 15 msek, men aktenfor tvers. I øyeblikket gjør vi rundt 7 knop på bare genoa. Det betyr at vi muligens ankommer Azorene før det blir mørkt mandag, men mye kan skje før den tid.

Værmeldingene er ekstremt presise her ute. Sikkert fordi det ikke er noen lokale forhold som ødelegger. Dette er forhold Fryd liker seg godt i. Vi har tatt opp kjølen halvveis, men kunne nok tatt den helt opp. Hun surfer veldig bra med sine brede flate hekk som gir god balanse og lite krenging. Med storseilet nede og nesten uten kjøl blir det heller ingen gearing.

Vi har ikke endret noe på vaktene siden vi startet. Det er på samme måte som vi erfarte da vi seilte vestover at vi kommer inn i en soverutine tilpasset vår vakt og når dette er innkjørt ønsker vi ikke forandring.  Jan som har soloppgangsvakten fra 3 til 6 regnet med at noen ville overta denne, men alle ville fortsette sin egen rutine.  Tre timers vakter er veldig bra. På den måten får vi 9 timer i mellom til å gjøre andre ting. Vi praktiserer det samme også på dagtid. Selv om de fleste er oppe er det den som har vakt, som har ansvaret. Dermed blir det ingen misforståelse.

Alle gjør sin del av jobben på eget initiativ noe som gjør min jobb som skipper lettere. Det er også en stor fordel at alle er erfarne seilere. Det betyr feks at de vet at i en båt har alt sin faste plass ellers blir det kaos. De har også erfaring med å sikre ting, ikke bare av sikkerhet, men også for å unngå hakk og sår i båten.  Det er særlig byssa som er utsatt både for matlagning og oppvask. Slikt krever planlegging ved mye bevegelse. Vi har så langt ikke hatt noen ulykker ombord. Jeg fikk litt kokende vann på et bart kne fordi jeg ikke hadde tatt på meg forkle, men det ble bare et lite sår.

Vi lager skikkelig middag hver dag. Her om dagen slo Jan til med hjemmelagde focaccia som gjorde stor suksess sammen med gryterett og ris. Det blir mer hermetikk nå så i går ble det Vesterålen fiskeboller med poteter og hvit saus. De siste gulrøttene gikk ut av båten nesten på egne ben så det ble ikke grønnsaker. Det eneste vi har igjen av slikt er stangselleri, noen tomater, løk og poteter.

Vi er sannsynligvis tidligere ute enn bølgen av båter som skal østover. Dermed har vi heller ikke sett tegn til en eneste seilbåt siden rett etter vi forlot USVI. Vi blir kun passert av noen få lastebåter i døgnet og VHF’en har vi ikke hørt et ord fra på over en uke.

..så slik går nu dagan som de sier litt lenger nord.

Publisert

Mystique

Det ble noen ekstra dager i Bequia. Vår kjære lille jollemotor slo seg vrang, men det var hjelp å få så det ble fikset. Eller nesten, for vi måtte til selv en runde dagen etter, men da hadde vi seilt til Mystique. Denne fasjonable øya som er kjøpt av huseierne og hvor deres felles organisasjon har full kontroll. Her er det ingen masete lokale som vil selge deg ting, men flere gode restauranter. I tillegg et helt fantastisk nydelig badevann.

Vi valgte The View, det er det hvite huset på forsiden og der skulle de ikke bare ha bordbestilling, men også matbestilling på forhånd. Til gjengjeld kjøpte de inn fersk fisk og hummer i henhold til bestillingen. Fantastisk mat og en helt spesiell opplevelse. Vi forstod behovet for planlegging for vi var eneste middagsgjester, mens vi var der, men det la ingen demper på opplevelsen. Etterpå endte vi på Basil’s Bar ved vannkanten til en siste drink. Noen hevder den har mistet sin sjarm etter oppussing. Alt ser slitt og gammelt ut, men ser du nøyere etter er det helt nytt. Må ha kostet en formue. For oss var det uansett moro. Etterpå var det å putre ut i jollen i mørket.

Vi måtte begynne å telle dager for de «unge» har morgenfly fra St. Vincent den 10. Planen er å seile opp til den Blå Lagune den 9 og ta siste kvelden med dem der. Dette ga oss 5 dager igjen å bruke nedover så neste stopp er Tobago Cays. Ikke klag over lite bilder. Dere aner ikke hva som skal til for å laste opp bilder fra Tobago Cays hvor vi ligger når dette skrives 🙂

Noen kjekke hus på Mystique
Publisert

Damene kommer

Det ble en koselig og fredelig Jul med Morten og meg i Bequia. Det er egentlig koseligst å spise lunsj i land og julemiddag ombord.

Vi sørget for å sjekke ut på Juleaften som er arbeidsdag her før vi dagen etter seilte over til den Blå Lagune på St. Vincent. Det er ganske kort over, men motvind og sidestrøm gjør det til en våt og lengre tur enn på kartet.

Her la vi oss i bøye som så velorganisert ut og var anbefalt av guiden. Som så ofte her nede drar det godt i båten for det blåser friskt natt og dag, men vi følte oss trygge. Ut på natten kom det noen franskmenn i en charterbåt som de la i en bøye som bare var noen fendere i vannet. Dagen etter hadde franskmennene reist, men plutselig var båten og fenderne borte. Da fikk vi se at den lå mot revet til lagunen. Vaktene var kjappe til å hente den, men vi ble litt betenkte.

Båt på revet

Vi tok sjansen og ble til dagen etter før vi reiste ut styggtidlig oppover til Soufriere for å hente våre kjære.

Det er en drøy tur med motvind, men medstrøm. På veien seilte vi forbi Wallilabou på St Vincent hvor deler av Pirates of the Caribbean ble spilt inn. Blant annet steinen med skjelettene.

Den berømte sten

Så var det videre til Soufriere.

Etter en drosjetur til flyplassen for å hente våre kjære og en rolig kveld ombord med grilling kunne vi legge ut tidlig dagen etter i en 12-14 msek NØ. Med to rev i storseilet og full genoa gikk det i rundt 8 knop nedover, men med 1,5 knops motstrøm tok det ellikevel sin tid. Med litt slakk seiling bak St Vincent og en skarpere seilas siste stykket gikk det 9 timer på de 55 NM.

Deilig å være tilbake igjen i Bequia. Herfra skal det slappes av og seiles nedover Grenadinene slik at de hardt arbeidende kan få,sin velfortjente ferie. Herfra er det vel ingen etapper over 15 NM, men først blir det nyttårsaften her.

Publisert

Vedlikehold må til

Vi får daglige værmeldinger fra ARC som har vist seg veldig presise. Men når det er meldt veldig skiftende vindforhold med regnbyger, er det ikke alltid så enkelt å bestemme seg for hva vi skal sette for natten. Vi ønsker at frivakta skal få sove og at vi unngår endring av storseil i mørket. Værmeldingen for natt til mandag hadde en stor spredning og vi bestemte oss for å være forsiktig for det så ut som det kunne komme veldig mye vind og regn,  og i de værsystemene vet du aldri hva som kommer. Det førte til at vi tok ned storseilet og seilte bare på genoa. Det ble veldig lite vind og i regnværene var det enda mindre, så vi lå der og plasket gjennom natten og hadde vel det svakeste døgnresultatet på turen, på tross av at vi hadde seilt hele søndag på spinnaker.

I natt har vi gjort det bedre med ett rev i storseilet og noen ruller inn på genoaen. Da går det jevnt i rundt 7 knop. Vi har et par båter på AIS ca 12 NM bak oss, men det er også alt. Havet er stort og i skrivende stund, tirsdag morgen, er det ca 340 NM igjen. For oss høres det ut som ikke noe, men det er vel mer enn en tur/retur Norge – Shetland så alt er relativt.

Søndag hadde vi seilt sammen i to uker og det ble feiret med gulrotkake med aprikos. En sikker vinner her ombord. Ellers produserer Fryds hjemmebakeri en jevn strøm av ferske brød. Vi har tidligere slitt med å få stekeovnen ombord til å brenne jevnt. Det er en kryptisk tegning i instruksjonsboken om et mystisk rør som skulle justeres uten at vi hadde funnet ut av det. Men i Las Palmas tok vi ut hele ovnen og fant ut hva tegningen betydde. Vi fikk justert den etter beste evne og nå fungerer den knallbra.

Det slites litt på utstyret og i går gikk den andre kasteblokken i stykker. Det går stort sett ut over sjakler, tamper og blokker. Jeg syntes jeg hadde bra med slikt, men før hjemturen skal jeg skaffe et noe større lager. Vi bruker mye løse blokker til å holde spinnakerbom, styre skjøter, nedhaler etc og vi flytter dem rundt på dekk avhengig av hvordan seilene står. Dette er viktig for at seilene skal stå godt i bølgene og for å unngå slitasje på tau, rekkestøtter o.l. På denne type seiling får man aldri for mye av slikt utstyr. Før vi reiste sikret vi alle sjakler med strips eller ståltråd, men plutselig hadde sjakkelen til jibbpreventeren skrudd seg ut og ble ødelagt.  Enten var stripsen da røket eller så hadde vi glemt den. Vi har en Walder jibbpreventer om bord som bremser bommen hvis vi får en jibb. Denne er helt fantastisk og den eneste nestenulykken vi har hatt med bommen var da sjaklen røk og vi måtte reparere den. Da fikk vi en ufrivillig jibb og ble minnet på hvordan det foregår uten preventer. Heldigvis bommet den på hodet til skipperen.

Publisert

Himmelen faller ned..

Når jeg setter meg ned for å skrive dette i mørket får jeg plutselig se et helt fantastisk syn. Det må være en enormt stor gjenstand som treffer atmosfæren og faller ned mot jorden med en lang flammende ildrød hale etter seg. Har jo sett stjerneskudd før, men dette er noe helt annet og mye større. Et mektig syn og mot den mørke himmelen blir den veldig tydelig.

Vinden har stilnet en del så det går saktere nå. Det er derfor usannsynlig vi kommer inn før torsdag. Men det er ikke noe problem. I går seilte vi store deler av dagen på spinnaker inntil det kom et regnvær dundrende bak oss. Da ble det fart i mannskapet her en stund til alt var under kontroll. Var uheldig da vi skulle ta ut revet av storseilet og fikk en liten rift i forliket så da ble det sying av storseil mens spinnakeren stod. Slikt er jo gøy. Ellers har det vært veldig lite skader på turen. Mistet en kasteblokk og fått slått i stykker en annen, en liten skade på platen over komfyren som tok seg en tur, men som ble like fin igjen og en del slitasje på tau som må kuttes av og knytes på nytt. Fryd er en solid dame og denne form for seiling er det hun er bygd for.

Vi har ikke hatt noe navn på rormannen vår og har hatt en diskusjon om dette. Siden det er en Raython er Raymon mest naturlig. Det er jo flere med samme navn som styrer som kjent. Mulig vi skal finne på noe annet. Ikke helt ferdig med dette kjenner jeg.

Ellers har vi har en Skrallemann ombord. En Skrallemann er søppelmann på dansk og tidligere var det visstnok vanlig å sette ut en bayer til skrallemannen. Hvordan han kom seg gjennom ruten når hvert hus satt ut en bayer kan man bare tenke seg, men vår Skrallemann ønsker ingen bayer selv om han har fått tilbudet. Han er kjempeflink til å sortere plastikk og klippe det opp slik at det kan lagres på tomme vanndunker. Det er utrolig hvor mye plast man får plass til i en dunk på den måten. Hittil har Skrallemannen fylt drøyt 2 dunker på plast. Luktfritt og plassbesparende. Vi er generelt ganske gode på søppelsortering hvor plast og foliert papp blir klippet opp og lagret, mens ren papp, papir, glass og organisk avfall går overbord. I begynnelsen senket vi også colabokser, men etter at en av gutta hadde mareritt om en hval som svømte rundt med colaboksen hans i magen ble det slutt på det. Nå klemmer vi dem flate og beholder dem ombord.

 Det har ikke blitt drukket alkohol her siden vi startet. Jeg har sagt at det er OK med en øl hvis noen ønsker, men det har ingen gjort. Regner med vi tar det igjen når vi kommer frem. Det er ikke ofte vi ser noen båter. Her en natt fikk vi plutselig inn en stor båt på radaren som ikke hadde AIS. Den gikk fort på en kurs på skrå bak oss. Tipper det var et marinefartøy. De har aldri på AIS. I går kom det plutselig en stor ketch fresende på motor, også den uten AIS. Den la seg noen nautiske mil bak oss og dro opp en gennaker, men den seilte tydeligvis som et trau for den ble liggende baki der. Vi har hatt noen ARC båter i nærheten, men i øyeblikket har vi ingen.

I går var vi på 7. plass i vår gruppe. Det er en helt grei plassering, men det kan være vi har falt ned noe nå avhengig av hvor aktive de andre båtene har vært. Tror måten vi seiler på er mye mer avgjørende for hvor fort det går enn akkurat hvor fort hver båt går. Vi har en dansk X-46 i gruppa som seiler råfort. De lå på bryggen ved oss før start og så ut som de var vant til å seile regatta. Tipper de seiler spinnaker natt og dag så lenge det går og håndstyrer det meste av veien. De har ofte vært oppe i 190 NM i døgnet og da går det fort selv i en slik båt. Vi har høyere handikap enn dem som viser hvor håpløst handicapsystemet er når ambisjonsnivået er så forskjellig. Feks i øyeblikket er vi foran alle 4 First 47.7 båtene som igjen har høyere handicap enn oss. De burde seile fortere enn oss under alle forhold så det må være at de seiler veldig konservativt eller uten spinnaker. Dette er derfor ikke noe å stresse med. Det er bare å nyte turen, men det er alltid moro med de daglige mailene hvor vi ser hvordan vi ligger an så konkurranseinstinktet er ikke helt borte.

I dag har vi seilt sammen i to uker og er fremdeles venner. Slikt må feires og da må Fryds hjemmebakeri trå til. På fredag feiret vi at vi hadde under 1000 NM igjen. Da var det bestilt boller, men hjemmebakeriet var ikke leveringsdyktig på annet enn vafler, så da mente kundekretsen at det var rimelig med en dobbelt porsjon og slik ble det. Nå har det lokale bakeriet lært seg og ikke love mer enn det kan holde så når mannskapet våkner blir det valg mellom vafler eller gulrotkake. Kan allikevel bli dobbelt porsjon for det var så vellykket forrige gang. I tillegg blir det ny produksjon av brød. «Og slik går dagan!»

Publisert

Mannskapsbytte

I Vilamoura ble det siste natt med gjengen. Lang middag med fotball før vi rundet av i cockpiten med etnisk musikk av typen «kan jag få spy i din paraply» (har vel hørt den) og dype diskusjoner som «hvor bredt har ni seglat og hvor dypt har ni seglat». Vi snakket gjennom turen og det kom frem at Calle (Skogsmatrosen) som definitivt ikke er noen seiler, men som lærte fort, var forespeilet at dette ville bli en rolig tur med korte etapper. Han ble litt overrasket da vi startet med å krysse Biscaya, men tok det som en mann.  Tydeligvis noen som hadde oversolgt…..

Dagen etter mønstret Arild og Calle av mens Randi og Martin mønstret på.  Gode venner som kommer til å ha en bratt lærekurve i seiling.  Etter at skipperen hadde pekt og forklart var det knutekurs før middag på en av de utallige gode restaurantene i området.

Været er upåklagelig så nå tar vi et lite strekk østover og finner en koselig utehavn. .

Publisert

Port Bourgenay

Ble anbefalt denne havnen som billigere og greiere enn Les Sables d’Olonne.  Ikke minst fordi vi planla å ta opp båten allerede i slutten av juli.  Dette er et ganske blåsete sted og ta ned seilene på utsiden i 12 msek var en krevende manøver.  Det er ikke anbefalt å gå inn i «mye vind», men vi tenkte at vi tåler en del og feide inn uten problem.  Trikset er å ikke nøle i inngangen så en bråttsjø får tak i deg.

Rett etter vi kom inn var det oppvisning fra et redningshelikopter.  Friske forhold.  

Så skulle båten opp.  Det viste seg at de hadde løftet mange Ovni båter, men aldri en 445.  Men med en «trygg» klaring på 1 cm på hver side kom vi inn. Så var det full gass og etter ansiktsuttrykket til han som kjørte maskinen kunne jeg lese at dette ikke var helt innenfor kapasiteten, men den kom opp så da kommer den sikkert ut igjen til våren også.  Havnen er fin, men noe avsides.  Fordelen er at de er fleksible og har plass.  Så nå er det bare å vente til våren.

Publisert

Ile d’Yeu

Den desidert koseligste havnen vi fant i Frankrike.  Her ble vi noen dager og gikk turer. Fikk også tak i en veterinær til Dennis så ormekuren kunne fornyes med tanke på at vi snart skulle tilbake til Norge.

Ble mange restaurantbesøk på vår tålmodige skipshund.

 

 

 

 

Crêpe må man jo ha.

 

 

 

 

Frivakt

 

 

Sydenstemning

 

 

 

En historie om norske seilere fra 1. verdenskrig som var slått opp på bryggen.

Etter å ha ligget på 400 meters dyp i Nordsjøen seiler den gamle redningsskøyta Christiania stolt videre. Hva det kostet eierne kan man bare lure på.  Må være ekte kjærlighet.

Svenskene fornekter seg ikke

Publisert

Port Haliguen

En grei stopover havn.  Populært feriested så vi fikk kjenne på hvordan andre ferierer.  Ble litt mye for oss som er vant til stillhet og ro, men det gir jo perspektiver.

  

Den eneste fisken vi fikk i år hoppet opp i båten selv. 

Publisert

Audierne

En kort etappe både for å sjekke ut en veldig koselig by, men også for å transportere gjenglemte solbriller til Pondus som ligger der.  Audierne ligger opp en trang og grunn elv, men med Fryd er ikke slikt noe problem.  Vi havnet på utsiden av Pondus som også har en grunn kjøl og vi hadde en koselig kveld sammen.