Det ble en koselig og fredelig Jul med Morten og meg i Bequia. Det er egentlig koseligst å spise lunsj i land og julemiddag ombord.
Vi sørget for å sjekke ut på Juleaften som er arbeidsdag her før vi dagen etter seilte over til den Blå Lagune på St. Vincent. Det er ganske kort over, men motvind og sidestrøm gjør det til en våt og lengre tur enn på kartet.
Her la vi oss i bøye som så velorganisert ut og var anbefalt av guiden. Som så ofte her nede drar det godt i båten for det blåser friskt natt og dag, men vi følte oss trygge. Ut på natten kom det noen franskmenn i en charterbåt som de la i en bøye som bare var noen fendere i vannet. Dagen etter hadde franskmennene reist, men plutselig var båten og fenderne borte. Da fikk vi se at den lå mot revet til lagunen. Vaktene var kjappe til å hente den, men vi ble litt betenkte.
Vi tok sjansen og ble til dagen etter før vi reiste ut styggtidlig oppover til Soufriere for å hente våre kjære.
Det er en drøy tur med motvind, men medstrøm. På veien seilte vi forbi Wallilabou på St Vincent hvor deler av Pirates of the Caribbean ble spilt inn. Blant annet steinen med skjelettene.
Så var det videre til Soufriere.
Etter en drosjetur til flyplassen for å hente våre kjære og en rolig kveld ombord med grilling kunne vi legge ut tidlig dagen etter i en 12-14 msek NØ. Med to rev i storseilet og full genoa gikk det i rundt 8 knop nedover, men med 1,5 knops motstrøm tok det ellikevel sin tid. Med litt slakk seiling bak St Vincent og en skarpere seilas siste stykket gikk det 9 timer på de 55 NM.
Deilig å være tilbake igjen i Bequia. Herfra skal det slappes av og seiles nedover Grenadinene slik at de hardt arbeidende kan få,sin velfortjente ferie. Herfra er det vel ingen etapper over 15 NM, men først blir det nyttårsaften her.
