Så bar det hjem til Norge for helsetester og familiehygge, snø og kulde. Jeg lurte på hvordan både kropp og sinn ville reagere etter nesten 4 måneder i båt i varmen.
Dagen etter ankomst dro vi rett til fjells og den første skituren. Båtlivet er ganske aktivt, det blir mye bevegelse, haling og draing, men med ganske lav puls. Så på langrennsski merket jeg at pusten nok var litt dårligere enn vanlig. Jeg gikk derfor saktere, noe som gledet vår etterhvert aldrende hund Dennis. Men det var ikke så verst og den uunngåelig forkjølelsen har så langt uteblitt.
Det var på ingen måte noe problem å komme tilbake til snø og kulde. Dette typiske norske livet med turer i skog og fjell er også helt herlig. Det kanskje aller flotteste er kontrastene vi opplever her i landet og måten vi kan nyte naturen på. Seilturen jeg har nå er fantastisk og jeg er veldig glad jeg har mulighet til å gjøre noe slikt, men jeg kommer ikke til å ha noe problem med å komme tilbake til dette norske livet. Ikke minst ser jeg frem til å oppsøke de gode gamle naturhavnene i Skandinavia som vi har fartet mellom i over 30 år.
Ketil bruker båten mens jeg er i Norge og har fått kone og datter på besøk. I øyeblikket ser jeg på AIS at de er på britisk side av Jomfruøyene og har det sikkert nydelig. For meg er det bare en fordel at båten blir brukt og passet på. Den har bedre av det enn å ligge stille og Ketil er av de mest erfarne og kunnskapsrike seilerne jeg kjenner, så bedre blir det ikke.
Til uken skal vi som skal seile tilbake over Atlanteren møtes for første gang. Det blir spennende og interessant. Gjennom den kommunikasjon vi har hatt så langt har jeg opparbeidet en god følelse for dette. Tror det kommer til å bli en skikkelig fin tur. Som alltid er planlegging og forberedelsene avgjørende for en vellykket tur. Det å ligge noen skritt foran hele tiden.
Men nå er det å nyte det norske livet og kontrasten fra Karibien. Bildet foran er fra Østmarka, 10 minutters biltur hjemmefra. Ikke verst.