I to døgn har vi seilt bare på forseilene. Fryd har en indre kutter på rull og den står ute hele tiden mens vi ruller genoaen ut bak den når vi trenger litt mer kraft. På den måten avlaster kutterseilet genoaen slik at den ikke får så mye juling når den må inn ved squallene som besøker oss med ujevne mellomrom. Disse heftige små lavtrykkene er helt uforutsigbare hva gjelder vind. Noen slår vinden helt ut og andre øker den fort med 50%. Regnet derimot kan vi se med egne øyne om dagen og med radaren om natten. Vi seiler med biminien oppe så vi ikke blir mer våte enn høyst nødvendig.
Vinden har nå avtatt og vi har satt storseil. Da oppdaget vi at skjøtet nesten var gnagd av. Det hadde blitt liggende mot jibpreventeren og i den kraftige rullingen ble det en effektiv sag. Tau har vi nok av så det er ikke noe problem, men det minner oss om hvor viktig det er å passe på. Ikke moro at skjøtet ryker i et vindkast.
Nå er det 15 grader i vannet og det tok ikke lang tid fra vi kastet shortsen til ullklærne kom fram. Ganske uvirkelig at det ikke var lenge siden vanntemperaturen var 27 grader.
Vi har hatt besøk av flere lavtrykk, men nå er ett på vei som er heftigere enn de andre. Det vil treffe oss søndag kveld og natt til mandag. Akkurat hvor mye vind det blir er litt usikkert, men det blir uansett mer enn vi har hatt hittil så vi forbereder oss på det verste og håper på det beste.
Det betyr at dekket er ryddet for alt som ikke trenger å være der, vi har gått over tauverk og stuet ned spinnaker. Det som gjenstår er å sikre genoaen med spinnaker fallet for at den ikke skal kunne rulle seg ut og stoppe vindgeneratoren. Dessuten må vi gå gjennom båten under dekk. Heldigvis er vinden kun bakfra, men det kan bety noen heftige surfer så vi har laget et langt tau med alt fortøyningstau i en bue som kan henges bak hvis vi trenger litt brems. Fryd har luftinntak på hekken hvorav det ene er et stort til varmeren. For å unngå å få vann inn i den, har vi koblet fra røret og stappet bæreposer inn i hullet fra baksiden for å unngå vanninntrengning. Det er ikke sikkert noe av dette er nødvendig, men slike forberedelser er uendelig mye enklere før drittværet kommer enn når du står midt i det, så det er en god regel og heller gjøre litt for mye enn litt for lite. Selve båten er jeg ikke bekymret for. Den er bygd for å tåle mye mer enn dette, men vi må være forsiktige så ikke utstyr blir ødelagt eller vi selv får skader.
Men enn så lenge seiler vi i nydelig balanse med ett rev i storseilet og begge forseilene ute.
Kanskje vi får Jan til å bake nye focacciaer i dag så blir det de siste pølsene i gryterett med ris. I går var Fryds hjemmebakeri i sving så vi har nok brød til vi er fremme.