I Vilamoura ble det siste natt med gjengen. Lang middag med fotball før vi rundet av i cockpiten med etnisk musikk av typen «kan jag få spy i din paraply» (har vel hørt den) og dype diskusjoner som «hvor bredt har ni seglat og hvor dypt har ni seglat». Vi snakket gjennom turen og det kom frem at Calle (Skogsmatrosen) som definitivt ikke er noen seiler, men som lærte fort, var forespeilet at dette ville bli en rolig tur med korte etapper. Han ble litt overrasket da vi startet med å krysse Biscaya, men tok det som en mann. Tydeligvis noen som hadde oversolgt…..
Dagen etter mønstret Arild og Calle av mens Randi og Martin mønstret på. Gode venner som kommer til å ha en bratt lærekurve i seiling. Etter at skipperen hadde pekt og forklart var det knutekurs før middag på en av de utallige gode restaurantene i området.
Været er upåklagelig så nå tar vi et lite strekk østover og finner en koselig utehavn.
.