Det var ikke stemning ombord for å forsøke seg på å ligge i buktene om natten. Med tilmålt ferietid ble god nattesøvn viktigere. Vi seilte derfor tilbake til Marina del Este og hadde to gode dager der. Vi fant at den restauranten som lå nede på stranden, og som egentlig så litt sliten ut, definitivt hadde den beste maten.
Så nærmet det seg avreise for Mette og Erling, og da ble det Benalmadena igjen. Dette Spansk/Arabiske svar på Orlando. Litt «plastic fantastic», men det er en god og velutstyrt havn. Ikke minst er den veldig nærme Malaga flyplass.
Det er bare to dager til Anniken og Morten kommer til Malaga. Vi fant ikke på noe fornuftig sted å reise til så vi blir liggende her og vaske tøy. Deilig med egen vaskemaskin. I tillegg er det alltids små vedlikeholdsprosjekter på en båt som Fryd.
Det har blitt lite seiling vestover. Myten om at seiling i Middelhavet krever en god motor og en god stormfokk stemmer bra. Så langt har det heldigvis ikke vært bruk for stormfokken. Noen seiler i disse lette vindene og ære være dem, men vi har ikke tålmodighet til slikt som feks 45 NM i 3 knop. Mannskapet her vil til land, spise en god middag og sove godt. Da er det bare å putre på med enkelte badestopp underveis.
