Etter en natt på Pigeon Island St. Lucia seilte vi opp til Martinique. Det ble en plaskete og regnfull tur. Her er vanligvis regnværene noe som varer fra 5-10 minutter, men denne gangen stod de i kø. Det førte ikke bare til en del vann, men også endel vind. Vi hadde kast opp i 17-18 msek så det var bra vi hadde tatt to rev i storseilet. Til slutt ga vi opp, rullet inn forseilet og putret opp i bukten til Ste. Anne på sydkysten av øya. Vi la oss som dere ser båtene på bildet over.
Dagen etter besteg vi øyas «fjell» hvor Ste. Anne stod på et såkalt hellig sted. Ikke den største opplevelsen jeg har hatt, men utsikten var slik det ser ut på bildet øverst så det var fint. Også greit med en liten benstrekk.
Etter et par netter i Ste. Anne seilte vi videre rundt sydvestspissen og Diamond Rock. Denne berømte lille klippen som engelskmennene greide å sette kanoner på toppen av og sammen med fortet på Pigeon Island kontrollerte stredet mellom St. Lucia og Martinique. Hvordan det var å bemanne den klippen kan man bare tenke seg.
Derfra gikk turen opp til St. Pierre en koselig by på nordvestsiden av øya. Denne gangen i en behagelig slør og medstrøm så det ble en rask seilas i solen. Her ankret vi helt inne på den svarte stranden med en dregg forut og en akter slik at vi ikke ble liggende sideveis å rulle i dønningene som ofte kom inn fra havet. Spiste en koselig middag på en uterestaurant hvor bølgene nesten nådde opp til oss.
Ved St. Pierre ligger den vulkanen som utryddet 30.000 mennesker for drøyt 100 år siden. Det var visstnok bare en som overlevde og han satt i fengsel. Lurer på hvordan han slapp ut.
Det er fremdeles hus som står urørt fra dette rundt omkring i byen.
Solnedgangen var fin.
