Så var 3 korte uker i Norge unnagjort og vi fløy tilbake til St. Thomas. «vi» er Monica, min kjære kone og matros samt gode venner Anne og Tor. Anne er datter av han som i alle år drev Rigmor og Rigfar i vestfjorden i Oslo. Så hun er tidligere fergeskipper, men har holdt seg på land i mange år. Tor er en ihuga friluftsmann som er vant til å fikse det meste.
Ombord var Ketil som har passet på og kost seg med båten mens jeg var i Oslo. Han har hatt besøk av kone og datter, men hadde vært alene ombord den siste tiden. Vi hadde på forhånd avtalt at han skulle kjøpe inn mat til å spise middag ombord den første kvelden og han disket opp med et gourmetmåltid vi aldri hadde fått maken til på land. Helt fantastisk! Ketil har i det hele tatt gjort en kjempeinnsats ombord og jeg har hatt stor glede av hans energi, kunnskap og erfaring. Han hadde blant annet rubbet all lakk da jeg kom tilbake. Fantastisk! I dag reiste han hjem til sin vakre Swan 46 som helt sikkert får et skikkelig vårstell før de seiler på Påskeferie.
Etter at vi hadde takket Ketil avgårde og handlet et lass med mat kom vi oss ut av Charlotte Amalie. Båten lå ca 100 meter fra kaien cruiseskipene la til og det var til enhver tid 3 skip som lå etter hverandre. De lå aldri mer enn en dag så det betydde at det hver dag kom ca 10000 cruisepassasjerer til bare denne kaien og det var en kai til på andre siden. Ganske vilt.
Det var derfor deilig når de digre cruisebåtene forsvant i det fjerne og vi kunne legge oss i Honeymoon Bay rett på utsiden. Der ligger vi nå og nyter stillheten og badevannet.