Seile i Kiel kanalen er en annerledes opplevelse. Kanalen er stor og bred, men skipene du møter er også store. For oss var det ikke noe problem, men når de store møtes kan det være trangt og det er enkelte ventesoner for de største. Det går en masse ferger over kanalen som er eksperter på å beregne trafikken.
Rendsburg viste seg å være et veldig hyggelig bekjentskap. En koselig liten by med mange genuint gamle hus og en veldig fin gjestehavn. Det blåste friskt når vi kom inn så vi lirket oss inn på en beskyttet plass helt ytterst.
Så bar det ut på den siste leggen til Kiel. Vi ble liggende i over to timer å vente ved slusen ut. Det viste seg at det bare var en stor sluse som var i bruk så vi måtte vente til en passe stor båt skulle inn der. I mens kunne vi ligge på en ventebrygge så det var deilig å slippe og driver rundt i bukten mens vi ventet. Til slutt kom det en passe båt som vi kunne legge oss sammen med.
Vel ute av kanalen var det noen få mil opp til Laboe hvor marinaen vi hadde booket for måneden båten blir liggende i Kiel. Tysk politi patruljerte utenfor og de stoppet en tysk seiler som måtte følge dem inn mot land. Vet ikke om det var rutine eller noe de så etter. Men vi var glad vi ikke igjen ble stoppet nå når vi var så nærme bestemmelsesstedet.
Etter litt plunder i trang havn med frisk vind fikk vi lagt båten på rett plass og vi kunne spise en siste middag sammen. Denne gangen på en flott bortgjemt restaurant i Kiel Arild kjente fra før. Dagen etter, som er i dag, reiste Jørn og Arild med Stena til Gøteborg og jeg reiser i morgen til Oslo. Da er et nytt kapittel i turen ferdig. Jeg skal kjenne litt på dette før jeg beskriver det her.