Ut av bukten på St. Kitts ble det motvind til vi fikk rundet pynten, men så hadde vi en kjapp og fin slør opp til St. Barth hvor vi la oss i hovedstaden Gustavia. Her er det svenske aner. Sverige fikk øya av franskmennene som takk for at de fikk tilgang til Gøteborg havn, men etter noen år kjøpte de den tilbake igjen, så nå er den fransk. Men med masse svenske navn blant annet hovedstaden.
Selve havnen var helt forferdelig med voldsomme svell. Vi bakket inn til en brygge, men det hev så voldsomt at vi bare kunne glemme landgangen og brukte jolla til å komme oss på land. Her ble vi bare en kjapp natt før vi flyttet oss opp på nordvestsiden av øya til bukten Anse De Colombier. Dette var et strålende sted og vi ble der i to netter. Her var det lagt ut bøyer for at ikke ankrene skulle rive opp bunnen. Det førte til at sjøgresset kom tilbake og dermed også havskillpaddene.
Det var også et fint sted å gå på tur. Det gikk en sti over åsryggen til bukten på baksiden Anse Des Flamandes, en nydelig strand og en liten landsby. Her fant vi også et lite vannhull.
Derfra gikk siste strekket over til St. Martin. Det var siste seilasen for Arild og Sven så da seilte vi så seint det går an. Det var bare 15 NM. Ble liggende på anker utenfor og vente på at broen inn til Simpson Bay skulle åpne, men til slutt kom vi inn og fikk skvist båten inn på en trang marinaplass med under 10 cm klaring mellom stolpene. Bra med fenderlist og aluminium. Nå blir det ny periode med nytt mannskap.