Begge våre venner Anne og Tor var litt småsyke da de kom og etterhvert begynte vi å mistenke at de var mer enn det. Vi gikk derfor tilbake til Charlotte Amalie dagen etter og ankret ved cruisebåtene for der var det et legekontor. De kom tilbake med beskjed om at Anne hadde bronkitt og Tor lungebetennelse så legebesøk var en klok beslutning.
I mellomtiden hadde jeg fått nyss om at våre Campingaz flasker kunne fylles i området så jeg tok en tur til de to bensinstasjonene som ble anbefalt. Det viste seg at de ikke fylte slike flasker, men trodde de gjorde det på ValMart. Da jeg fikk det hintet stod det en mann ved siden av meg som sa han skulle samme vei så jeg kunne få sitte på. Jeg la merke til at han hadde kjøpt en liten flaske brennevin og at han så litt sliten ut, men transporten ble avgjørende så jeg slo til. Det viste seg at han var ute på prøve og hadde behov for å «gjøre noe godt». Mens han drakk brennevinet (bare en liten flaske) fortalte han sin sørgelige historie om dumhet og anger. Men han kjørte OK og satte meg pent av på ValMart. Der viste det seg at de ikke fylte slike flasker så jeg måtte rusle ned til hovedveien igjen hvor det etterhvert kom en taxi. Ut på tur aldri sur.
Vi var alle passe lei av cruisebåter så vi dro ut til St. James Bay hvor vi ankret helt innunder land på ca 2 meters dyp og rett ved siden av pizzabåten. Vi alle var lettet over at Anne og Tor hadde fått medisiner og ikke minst ikke var smittefarlige og med nystekt pizza ble det en strålende kveld.