På fredag fikk vi vår første dag på spinnaker. Vi tar den ned om natten, men uten den hadde det ikke vært mye hjelp i seilene i den svake vinden. I går derimot var det ikke sjans og siste døgnet gikk vi kun på motor. Men nå er vi heldigvis tilbake på spinnaker. Gjør bare rundt 4 knop, men vi må passe på dieselen. Hittil har vi gått 84 timer på motor, og har brukt 300-350 liter diesel. Vi har med 800 liter så det er mye igjen.
Når vi glir fremover med 4 knop er det nesten lydløst ombord. Det er deilig, nesten berusende. Jeg har hatt et par prosjekter liggende i påvente av god tid så nå er jeg i gang med å sy elgskinn på mastefoten i salongen slik jeg har gjort med bøylen i taket. En skikkelig pirkejobb som tar masse tid.
Ellers er vi i gang med kildesortering av søppel. Det er Jan som er «Skrallemann». Han sorterer ut plast som går på tomme kanner og metall som flatklemmes og samles bak sammen med gassen. Organisk og papir går overbord.
Fremover er det mildt sagt mye vær. En drøss med lavtrykk er på vei og det er helt umulig å posisjonere seg i forhold til dem utover å ikke gå for langt nord. Så vi følger strak kurs og tar det som det kommer. I øyeblikket ser det ut til at det kan bli spinnaker i morgen også hvis det er nok vind. I natt er det mest sannsynlig motorseiling. Også tirsdag ser rolig ut, men onsdag og inn i torsdag kan bli en frisk fornøyelse. Men det er som kjent overgangene som skaper gledene.
Når vi putret av gårde i time etter time i går satt vi i gang watermakeren. Det patentet vi hadde laget på inntaket virket dessverre ikke så vi måtte tilbake til den gamle løsningen med kanne i cockpiten foret med vann fra sjøvannpumpa. Men når luften i systemet var ute virket det upåklagelig og vi produserte 2-300 liter vann. Dette vannet fyller vi også på kanner via et ekstra kullfilter og det er strålende drikkevann.