Vi hadde heldigvis lyttet til de riktige kildene da vi skulle bringe båt og mannskap inn i amerikansk sone. Det er egentlig bare tre alternativ:
- Skaffe et skikkelig visum på ambassaden. Jeg hadde gjort det.
- Allerede blitt klarert med ESTA inn i USA. Feks ved å fly via USA. Da kan man farte inn og ut i 90 dager med feks egen båt. Ketil hadde dette.
- Ta offentlig transport inn i amerikansk sone med ESTA. Erling og Øyvind måtte ta denne varianten.
Det viste seg at fergen fra Tortola til St. John var nedlagt som følge av Irma og den eneste fergen gikk til St. Thomas. Derfra var det derimot uproblematisk og ta ferge tilbake til St. John. I løpet av 2-3 timer var Erling og Øyvind klarert inn i USA og ventet på oss i Cruz Bay på St. John. Ketil og jeg seilte dit og kunne klarere inn uten problemer.
Hvor vanskelig dette kunne blitt hvis vi ikke hadde gjort hjemmeleksen fant vi ut dagen etter for vi var innom Cruz Bay igjen for å handle. Da kom det en fortvilet familie og spurte Ketil om han kunne hjelpe. De hadde seilt inn i amerikansk sone med en tysker med ESTA om bord og fått beskjed om å komme seg ut igjen uten at noen hadde fortalt dem hva de skulle gjøre. Det var tårer og fortvilelse. Ketil snudde stemningen ved å fortelle dem at de bare trengte å seile til Road Harbour på Tortola, sende tyskeren på fergen til St. Thomas og møte ham der. Det løftet stemningen i den familien.
St. John har en stor marin nasjonalpark og vi la oss på nordsiden i det som heter Caneel Bay. I vår cruising guide står det at vi kan ankre, men det var blitt forbudt så vi la oss på en bøye. Her var det en liten flytebrygge midt i bukten hvor vi kunne betale avgift ved å putte penger i en konvolutt som på norske skogsveier.
Dagen etter stakk vi innom Cruz Bay igjen og handlet før vi banket oss mot vind og sjø på sørsiden av øya til Lameshur Bay. Her lå vi veldig vakkert til i ly bak en stor odde og helt uten svell. Bildet øverst er derfra. Etter en natt her lot vi det være opp til Øyvind or Erling hvor siste utehavnen skulle tilbringes og siden de ikke kunne tenke seg vi fant et vakrere sted enn dette ble vi en natt til. Dagen etter blir det seiling til St. Thomas hvor Øyvind og Erling skal hjem og båten skal en tur på slipp.